Suksessen til Take On Me gjorde at det tok sin tid før a-ha ble klare med oppfølgeren. The Sun Always Shines on T.V. ble utgitt som single i desember 1985, og gjorde solid skam på alle spådommer om a-ha som døgnfluer
25. januar gikk den til topps i Storbritannia, noe selv ikke Take On Me hadde maktet, og i USA klarte den å nå en svært hyggelig 20. plass på Billboards Hot 100. I dag noe amerikanerne synes rent å ha glemt, da a-ha der nesten er synonymt med begrepet «one-hit-wonders». Men det sier kanskje mer om hvor gjenkjennelig Take On Me fremdeles er i USA.
The Sun Always Shines on T.V. er i dag en av de mest gjenkjennelige låtene i a-has etter hvert nokså store katalog, og den ble i sin tid godt mottatt også av musikkpressen. Selv i de store platelandene.
Utover 1986 fortsatte albumet Hunting High and Low å selge. To mindre singler ble utgitt i Train of Thought og tittelsporet, der spesielt sistnevnte ble populær med en gjenkjennelig musikkvideo som fikk mye spilletid på MTV. Begge ble topp 10-hits hos britene.
a-ha ble i Norge årets spellemenn og fikk prisen for årets album, og andre priser var også i vente utover våren ’86 i flere verdenshjørner. Take On Me vant i april hele seks priser på «MTV Video Music Awards». I grunnen var a-ha overalt en stund, om det så var i radio, på skjermen eller på utallige magasin-forsider.
Midt inn i all promotering og opptredener, startet også arbeidet med oppfølgeren Scoundrel Days så tidlig som i februar. Først i juli ble de to siste sporene skrevet under trioens opphold i Australia: En av disse skulle bli første single fra det kommende albumet.
I’ve Been Losing You kom i butikkhyllene i slutten av september, og gikk umiddelbart til topps på våre hjemlige lister. Låten overrasket mange med et mer gitarorientert lydbilde og sine dundrende (og ekte) trommer, Den nådde ikke helt opp i samme klasse som de to-tre hitsinglene fra forgjengeren, men satte allikevel solide spor av seg på listene verden over.
I USA ble den ikke en gang utgitt, der Cry Wolf ble valgt som hovedlåt, trioens siste låt på Billboard. I dag er også den originale musikkvideoen fra 1986 av en eller annen grunn fjernet fra kanaler som YouTube, og i stedet erstattet av en ordinære og nyere live-opptreden.
Scoundrel Days blir ofte i dag trukket frem som kanskje a-has mest gjennomførte utgivelse. Den manglet kanskje den ene store låten, kanskje den store balladen, men låter som I’ve Been Losing You, Cry Wolf og kanskje spesielt Manhattan Skyline, har fulgt a-ha videre gjennom hele karrieren.
Albumet solgte i seks millioner, langt unna de anslagsvise elleve for forgjengeren, men allikevel: a-ha var virkelig i ferd med å etablere seg som et navn å regne med.
Store deler av året gikk med til trioens første verdensturné. Først i Australia, siden i Japan og USA. Konsertene i Australia var faktisk trioens første egentlige live-opptredener, med band og levende vokal. Nesten samtlige opptredener tidligere hadde vært riktig så promo-aktige, som oftest med playback.
Turnéen ble først rundet av i februar 1987 i Drammenshallen. Oslo hadde ingen passende «arena» den gangen.
Det ble ingen tid til å forberede et tredje album for a-ha, men etter siste single fra Scoundrel Days i mars ’87 – Manhattan Skyline – var det allikevel spennende ting i vente.
Nyheten om at a-ha skulle skrive tittellåten til den kommende Bond-filmen, sprengte igjen overskriftene i de fleste norske aviser. Og i juni kom The Living Daylights.
a-ha
The Sun Always Shines on T.V.
(Pål Waaktaar)
1985 Warner Bros.
Produsert av Alan Tarney
Utgitt på albumet Hunting High and Low
I’ve Been Losing You
(Pål Waaktaar)
1986 Warner Bros.
Produsert av Magne Furuholmen og Pål Waaktaar
Utgitt på albumet Scoundrel Days
