Det skulle gå ti år fra Billy Oceans første histsingle til han fikk sin neste. Og da den endelig ankom, ble han også den første fargede britiske soloartisten som gikk til topps både i Norge og flere andre land.
Billy Ocean het egentlig Leslie Sebastian Charles og var født på Trinidad i Karibia. Han ankom forstaden Romford i London i tiårs-alderen, og der tidlig i kontakt med det vestindiske musikkmiljøet. Samtidig som han jobbet som skredder, var han fra slutten av 60-tallet innom flere band – der blant annet Scorched Earth fikk utgitt en single i 1974.
Artistnavnet tok han fra Trinidad-klubben Oceans 11, ikke lenge før han valgte å satse helt på egen hånd. Hans første single var Love Really Hurts Without You i 1976, som gjorde det skarpt i flere land. Den gikk helt til nummer 2 i Storbritannia, 22 i USA og svippet også innom våre lister et par skarve uker helt nederst på Topp 10. I ettertid har låten blitt kjent for tydelig å vise overgangen fra 60-tallets amerikanske soul til tidlig europeisk disco.
Ocean maktet for så vidt å følge opp suksessen med et par låter til høyt på de britiske listene, men fra 1977 gjestet utgivelsene hans bare de lavere delene av listene. Og knapt nok det. Men han stanset ikke karrieren og rakk å lansere fire album frem til 1982. Da ble fanget av selskapet Jive, som satte ham i kontakt med produsenten Keith Diamond.
Det høstet umiddelbart frukter, og i 1984 fikk Ocean et stort comeback både både lister og radioer med låtene Caribbean Queen og Loverboy. Førstnevnte ble en mye spilt låt også på norske radioer, men den entret aldri våre lister. Det gjorde for så vidt ikke noe, da den gikk rett til topp på Billboard.
I november 1985, og februar 1986 her hjemme, kom oppfølgeren When the Going Gets Tough, the Tough Get Going. Forskjellen i datoene var ikke uvanlig i seg selv selv på midten av 80-tallet, men denne gangen fulgte singlen også lanseringen av filmen Nilens juvel. Denne var med Michael Douglas, Kathleen Turner og Danny DeVito i hovedrollene, igjen en oppfølger av Kampen om den grønne diamant.
De tre medvirket også som «korister» i musikkvideoen, som for en gangs skyld var fri for «tilfeldige» klipp fra selve lerretet. I filmen hadde låten selvfølgelig ingen annen rolle enn å være en typisk rulletekstlåt.
Låten var blant annet skrevet i samarbeid med superprodusenten «Mutt» Lange, som trolig hadde sitt å si for den gjenkjennelige introen og låttittel og refreng.
I juni ble den fulgt opp av albumet Love Zone, som i Norge ble en grei suksess uten å nå de helt store salgstallene. Balladen There’ll Be Sad Songs svippet også innom Topp 10 på forsommeren.
Ocean tok seg deretter ett år av for å jobbe med neste prosjekt, denne gangen i enda tettere samarbeid med «Mutt» Lange. Det ga resultater i 1988, da hans neste låt – og neste nummer 1 i Norge – ble Get Outta of My Dreams.
BILLY OCEAN (f. 1950)
When the Going Gets Tough, the Tough Get Going
(Billy Ocean/Robert John «Mutt» Lange/Wayne Anton Brathwaite/Barry James Eastmond)
1985 Jive
Produsert av Barrey Eastmond og Wayne Brathwaite
Utgitt på albumet Love Zone
