Ved å signere for Sonet, fikk Bobbysocks kontakter med det aller ypperste av norske låtskrivere og produsenter. Og resultatet ble en adskillig mer pop-rettet utgivelse enn forgjengeren. Og nok en listetopper både som album og single.
Med to nummer 1-singler var de som et norsk navn alene om dette på 80-tallet ved siden av a-ha.
Bobbysocks benyttet årets Spellemannspris til å markedsføre utgivelsen av Waiting for the Morning som låt. Ikke mange ukene etter gikk den helt til topps på Topp 10. I samme prisutdeling fikk også duoen sammen med Rolf Løvland hedersprisen fra juryen, for deres innsats og seier i Eurovision året i forveien.
Waiting for the Morning gled fint inn i en litt forunderlig norsk trend som grenset mot det pompøse med bruk av stadig oppbygging og stort kor. Låten var skrevet av på den tiden ukjente Jon Terje Rovedal, ved siden av de allerede etablerte ringrevene Lars Kilevold og Eivind Rölles. Også Jan Egil Thoreby ble kreditert låtskriving. Kilevold og Rölles stod også for produksjonen, sammen med Svein Dag Hauge.
Låten kom også i forskjellige versjoner, der en senere amerikansk remiks aldri har blitt utgitt.
Selve albumet ble usedvanlig godt mottatt av pressen, også i Sverige, og hadde i løpet av kort tid passert 100 000 solgte eksemplarer. 25 000 gikk unna i Sverige, selv om den ikke nådde helt på listene der.
En av grunnene til den gode mottakelsen var et usedvanlig gjennomført innhold, midt mellom litt voksne radioballader og mer poprettede – og moderne – spor. Albumet var også noe uvanlig i norsk sammenheng, da CD-versjonen var ulik. Sporet Count Me Down var kun inkludert på dette formatet, ikke på LP eller kassett.
Utover våren fikk Bobbysocks uvanlig rikelig spilletid på radioene, der låter som Johnny and the Dancing Girls og Is it Me Tonight stadig var å høre både på NRK og i en ren invasjon av nærradiokanaler.
Deretter valgte duoen igjen en ny retning, da de i løpet av 1987 reiste til Los Angeles for å spille inn tredjealbumet Walkin’ on Air med den amerikanske produsenten Bill Maxvell. Resultatet ble da i retning av litt vestkyst-orientert voksenpop, som til tross for helt greie salgstall ikke kom opp mot de to første albumene til jentene.
Bobbysocks valgte deretter å gå hvert til sitt, og etablerte seg «tilbake» som populære og ikke minst respekterte artister med jevnlige soloutgivelser i årene som kom. Spesielt for Bettan ble perioden med Bobbysocks et solid springbrett inn mot det norske markedet, og fra 90-tallet var hun i grunnen norsk som ingen andre.
Hanne Krogh og Bettan har siden opptrådd som Bobbysocks i flere anledninger, og i 2010 ga de også ut to nye låter i forbindelse med et samlealbum.
Bobbysocks viste med sin Eurovision-seier i 1985 at det var mulig for norske navn å gjøre det skarpt også utover de norske landegrensene. Og de var med på en norsk bølge på midten av tiåret, som absolutt var med på å inspirere andre artister – i alle slags sjangre – til å satse også på det internasjonale markedet.
BOBBYSOCKS
Waiting for the Morning
(Jon Terje Rovedal/Jan Egil Thoreby/Lars Kilevold/Eivind Rølles)
1986 Sonet
Produsert av Svein Dag Hauge, Lars Kilevold og Eivind Rølles
Utgitt på albumet Waiting for the Morning
