Europe viste ikke bare Europa, men også verden, at Sverige var mer enn ABBA. The Final Countdown ble på flere måter en klassiker fra midten av 80-tallet. På godt og vondt.
Europe var opprinnelig et litt kamuflert, og ikke for kommersielt, heavy-band med tydelige referanser til 70-tallets noe mer pompøse tungrockere som Rainbow og tyske MSG . Bandet var basert på Force, som seksten år gamle Rolf Magnus Joakim Larsson (Joey Tempest) og norskfødte John Norum dannet i 1979.
Ungguttene spilte opprinnelig bare coverlåter, før de noe inn i det nye tiåret startet å eksperimentere med egetskrevet materiell. Bassist John Levén kom på samme tid inn i bandet, og forut for den svenske talentkonkurransen «Rock-SM» – byttet bandet navn til Europe.
«Rock-SM» hørte de færreste noe til noe senere, men Europe vant konkurransen. Og dermed også en platekontrakt. Oppmerksomheten var nok til at både debutalbum og låten The King Will Return i 1983 gjorde det riktig så bra hjemme i Sverige, og veien var dermed lagt videre til oppfølgeren året etter, Wings of Tomorrow.
Denne ble ikke fanget like bra opp som debuten, men utgivelsen fanget allikevel interessen til den internasjonale avdelingen av CBS (i dag under Sony). Kontaktene førte dem til L. A. og Journeys produsent, Kevin Elson, som opplagt var med på å kommersialisere Europes stil inn til deres tredje album.
Samtidig ble besetningen stabilisert foruten Tempest, Norum og Levén, med Mic Michaeli på keyboards og norske Ian Haugland på slagverk.
Det tok noen måneder fra singleslippet i februar, før selve låten The Final Countdown tok av. En av grunnene var nok at den gjenkjennelige synth-baserte introen var rent fjernet på single-utgivelsen, og at det var først med albumutgivelsen på forsommeren at man faktisk fikk høre hele låten i sin helhet.
I tillegg var dundrende trommer og gitarer fullstendig ut i det europeiske lydbildet anno 1986, slik at Europe faktisk var noe i forkant av de kommende to-tre årene som i alle fall på det amerikanske markedet skulle bli dominert av den såkalte glam-metall-bølgen. Eller puddelrocken, som det i såkalte seriøse kretser ble døp om som.
Når det gjaldt Europe, var kritikken nok ikke helt ubegrunnet, da i alle fall musikkvideoen inneholdt så og si alle de triksene som skulle til. Og det var jo tillatt, også det.
The Final Countdown har uansett blitt en av de mest gjenkjennelige låtene som huskes fra perioden, og at videoen per 2022 nærmer seg milliarden av visninger på YouTube – forteller kanskje sitt.
Midt under suksessen valgte John Norum også å gi seg, da det kommersielle tok vel overhånd. Han ble raskt erstattet av Kee Marcello, og mens svenskene faktisk maktet å følge opp med låter som Rock the Night og Carrie – ventet veldig mange på om Europe i det hele tatt ville være i stand å følge opp et såpass gjenkjennelig og allerede den gang ikonisk tema som på The Final Countdown.
Med et album som blant annet ble liggende inne nesten et år på de norske listene, skulle det vel mye til å videreføre suksessen også senere.
Men Europe mannet seg opp. Ble kanskje ytterlige mer orientert mot radioene. Hyret inn superprodusent Ron Nevision. Og kom sterkt tilbake med Superstitious i 1988.
EUROPE
The Final Countdown
(Joey Tempest)
1986 Epic
Produsert av Kevin Elson
Utgitt på albumet The Final Countdown
