Med låter som All Night Long og Hello hadde Lionel Richie også fått en stor stjerne i Norge. Begge disse låtene var hentet fra storselgeren Can’t Slow Down, men fra høsten 1984 ble det usedvanlig stille fra den tidligere Commodores-vokalisten.
Da Richie omsider kom med nytt materiell, var det i kjent ballade-terreng. Say You, Say Me var riktignok mer «popete» enn tidligere RIchie-låter, men den slo allikevel til og ble den store desemberlåten både i USA og i Norge. Her på berget overvintret den på topp inn i 1986, og ble deretter dette årets første nummer 1-single.
Hva få fikk med seg, var at låten egentlig var skrevet til en film: Hvite netter (White Nights). Ingen umiddelbar storfilm på de norske lerretene, men den hadde da Helen Mirren og Isabella Rossellini på rollelisten. Og bare det hjalp jo til.
Der filmen ganske så raskt gikk i glemmeboken, gikk det bedre med Richie og låten. Den vant både en Oscar og Golden Globe for beste filmlåt. Den ble allikevel ikke utgitt på selve soundtracket, da både Richie selv og plateselskapet Motown ikke ønsket å gi ut innspillingen på et konkurrerende selskap.
Deretter gikk det nok et langt halvår, før nok en ny Richie-låt ble utgitt. I USA ble låt og album Dancing on the Ceiling sluppet samtidig i midten av juli, mens i Norge måtte man vente en måned før man fikk hele albumet. Et sleipt lite bevisst salgstriks, for å dra mest mulig nytte av hva man «visste» ville bli en stor låt. Noe den også ble.
Låten Dancing on the Ceiling var en usedvanlig lettbeint sak, selv om kritikerne langt fra var snille mot den. I dag har den vel forsvunnet litt mellom andre låter fra Richie, men utenfor USA ble den vel hans aller siste virkelige store singlehit. På MTV ble den rundspilt, med en meget gjenkjennelig musikkvdieo.
På albumet, der Say You, Say Me var inkludert, flørtet Richie enda mer enn tidligere med andre sjangre, og spesielt fikk Deep River Woman et stempel som nesten-country i sitt samarbeid med Alabama. Noe som i enkelte kretser vekket stor oppmerksomhet. En svart artist som sang country? Hva få utenfor de amerikanske linjene kjente til, var at Richie tilhørte begge «leire». Moren var hvit, faren var svart.
Dancing on the Ceiling ble nok en millionselger for Richie, men etter en stor turné var flere års sammenhengende musikalsk arbeid nok. Richie tok seg en solid pause for å hente seg inn, og for å pleie seg selv sammen med en voksende familie.
Først i 1992 var han tilbake, og nordmenn husket han ennå godt nok til å gi Do it to Me et par-tre uker inne på Topp 10. Men den store karrieren var over, selv om han fra 1996 fortsatte å gi ut album med jevne mellomrom. Flere av disse skrapte også bunnen på våre albumlister.
Størst suksess fikk også hans foreløpige siste utgivelse, Tuskegee, fra 2012. Navngitt etter hjembyen, og bestående av duetter med navn som Shania Twain, Kenny Rogers og Willie Nelson. De fleste låtene var nyinnspillinger av gamle hits. I USA ble den hans første millionselger på over tjue år.
Det siste tiåret har han stort sett vekslet mellom store festivaler og turnéer, og vel funnet seg i at det er lite å skjemmes av egne, gamle travere.
LIONEL RICHIE (f. 1949)
Say You, Say Me
(Lionel Richie)
1985 Motown
Produsert av Lionel Richie og James Anthony Carmichael
Utgitt på albumet Dancing on the Ceiling
Dancing on the Ceiling
(Lionel Richie/Carlos Rios/Michael Frenchik)
1986 Motown
Produsert av Lionel Richie og James Anthony Carmichael
Utgitt på albumet Dancing on the Ceiling
