Mr. Mister var en amerikansk gruppe med kort fartstid, men bak instrumenter og mikrofon fant man en kvartett med solid studioerfaring.
Gruppen var i første rekke Richard Page (f. 1953), en vokalist og bassist som hadde koret på en rekke innspillinger for flere store amerikanske navn. Han hadde i 1978 dannet sitt eget band, Pages, uten større suksess – men stemmen hans ble lagt merke til. Og han ble etter hvert også en ettertraktet låtskriver.
Da Pages, kanskje forståelig nok, falt sammen – tok Richard Page med seg bandkompis og keyboardist Steve George og dannet Mr. Mister i 1982. De fikk da med seg trommis Pat Mastelotto (senere King Crimson) og den noe mer ukjente Steve Farris på gitar. Stilen ble forandret fra en jazzinspirert fusion-pop, til mer rendyrket amerikansk poprock.
Debutalbumet fra 1984 solgte ikke all verden, og Page ble visstnok i samme tidsrom tilbudt å erstatte vokalrollene både i Toto og Chicago. Men han takket nei. Mr. Mister var hans hjertebarn og førsteprioritet.
På tampen av 1985 tok det imidlertid av med deres andre album, Welcome to the Real World. Førstesinglen, Broken Wings, ble en såkalt «sleeper» – en låt som ble populær etter lang tid. Den ble sluppet i juni samme år, men først i desember maktet den å nå helt til topps på de amerikanske listene. I Norge svippet den inn på Topp 10 i januar ’86.
To måneder senere ble Kyrie sluppet, og selv om platekjøperne allerede hadde hørt låten på albumet – maktet den å gi Mr. Mister en nummer 1-låt i flere land, også i Norge. Noe av grunnen var kanskje at den skilte seg noe ut i et år som var preget av mer voksne låter, der Kyrie fremstod som noe litt overprodusert og bombastisk. Men allikevel med et klart og smittende refreng.
Utover våren vekslet radioene mellom å spille Broken Wings og Kyrie, og man ble visst slett ikke enige om hvilken av låtene som i grunnen var «best».
Alt lå egentlig til rette for at Mr. Mister som band kunne bygge videre på disse to store låtene, men da oppfølgeren kom i 1988 – hadde den tyngre rocken overtatt fullstendig for mer studioprodusert rock. Og Norge og Sverige var i grunnen de to landene i verden der album nummer to gjorde det best.
Et tredjealbum ble kassert av plateselskapet i overgangen til 90-tallet, og da fant både Mr. Mister og Page ut at det var på tide å kaste inn håndkleet. Trommis Mastelotto gikk tilbake til skjærepunktet fussion og eksperimentell rock og ble trommis i King Crimson. Steve George forlot etter hvert hele musikkbransjen, og ingen vet egentlig hvor det ble av gitarist Farris.
Richard Page fortsatte derimot karrieren der han kanskje mest følte seg hjemme, som låtskriver og vokalist for andre navn. Der han etter hvert har bidratt på hundrevis av amerikanske innspillinger.
MR. MISTER
Kyrie
(Richard Page/Steve George/John Lang)
1985 RCA
Produsert av Mr. Mister og Paul De Villiers
Utgitt på albumet Welcome to the Real World