Status Quo – In the Army Now

Status Quo ble med årene en slags institusjon innen britisk rock. Uten respekt for negative kritikker og nokså varierende platesalg, holdt de ut, stod på. Og kom alltid med hva de kunne aller best: Fengende boogie-rock som skapt for både mørkebrune puber og ølgyngende stadioner.

Ingen andre navn har hatt flere låter inne blant britenes viktige Top 40 enn Status Quo, over femti har det blitt gjennom tidene. Smått fantastisk gjengitt i sin tid av selveste CNN, og også bandets norske Wiki-side, som femti nummer 1-hits.

Selv med Status Quo må det da være måte på.

Bandet hadde sine røtter i barndomsvennene Francis Rossi (f. 1949) og Alan Lancaster (1949-2021) som allerede i trettenårs-alderen startet å spille sammen. Skolebenkene ble raskt forlatt for en drømmende karriere, og med nokså mange utskiftninger i besetning – og bandnavn – ble det egentlige Status Quo etablert i 1967 da gitarist Rick Parfitt (1948-2016) ble medlem.

De fikk et nokså umiddelbart gjennombrudd i Storbritannia surfende på den psykedeliske rocken, men maktet ikke å etablere seg da trendene sprek i alle verdens vide retninger inn mot det nye tiåret.

I 1970 ble Status Quo en ren kvartett, med trommis John Cohlan (f. 1946) som stødig fjerdemann, og sakte gikk de noe back-to-basics med røtter i 50-tallets rock & roll, blandet med deres egen variant av bluesrytmer og umiskjennelig boogie rock.

Med intens turnering, og nesten like intense utgivelser, maktet bandet i løpet av 70-tallet å etablere seg som ett av de mestselgende britiske gruppene, og med Down Down i 1974/75 spredte også populariteten seg utover de britiske grensene.

Gjennom årene tonet Status Quo nok ned de hissigste gitarene, men mye fikk de tilbake på låter som alle kunne synge med på. Selv midt i discobølgen overlevde spor som Rockin’ All over the World og Whatever You Want, Og samtlige album frem til 1982 solgte i gull og vel så det hjemme i Storbritannia.

Utenfor øyene var populariteten ikke fullt så høy, men også i Norge fikk Status Quo en nokså stor, og trofast, skare av tilhengere. Her hjemme forsvant de vel noe på tampen av 70-tallet, men singlen Something ‘Bout You Baby I Like fra 1980 forandret litt på det. Både låt og album solgte usedvanlig bra i Norge, det samme gjorde oppfølgeren 1982 – fra nettopp 1982(!).

Deretter gikk det noe tråere, og de tidligere og langvarige kompisene Rossi og Lancaster ble med ett på alt annet talefot. Bandet ble i realiteten oppløst i 1984, men samlet seg til en siste opptreden på «Live Aid».

Rossi valgte derimot å fortsette i samarbeid med gitarist Parfitt, og selv med protester fra Lancaster – sikret de seg ved rettslige skritt å føre Status Quo-navnet videre.

In the Army Now ble på flere måter et comeback, og deres låt og single både i Norge og andre verdenshjørner. Låte var slett ikke første single ut fra albumet, da denne var Rollin’ Home – som også surfet kort innom VGs Topp 10.

Fellesnevneren for begge, var at begge var cover-låter fra andre artister. In the Army Now hadde smått ironisk vært en nokså steril synthpop-hit for nederlenderne Bolland & Bolland tre år tidligere. Men det visst nok aldri den jevne brite, da denne versjonen aldri hadde nådd ørene på de britiske øyene.

Status Quo hadde heller aldri vært redd for å inkludere spor skrevet andre, midt mellom egenskrevet materiell. I ettertid er det også Rossi & cos versjon som har overlevd til vår tid, og ikke Bollands originale innspilling.

Etter 1986 forsvant nok Status Quo noe som en stødig leverandør av topplåter. Deres siste albumplassering i Norge ble 1988s Ain’t Complaining, der Burning Bridges også ble deres siste originale topp 10-låt hjemme i Storbritannia. De fikk stor suksess med The Anniversary Waltz to år senere, men denne var en medley.

Status Quo fortsatte imidlertid med stødige utgivelser og gjentatte turnéer, med Rossi og Parfitt som bærende bjelker like til sistnevntes død i 2016. Selv om de har blitt «glemt» både blant norske og internasjonale musikkelskere, har de fortsatt og stått på for et solid publikum hjemme på det britiske markedet – og også i Tyskland.

Bandet holder fortsatt koken, og deres siste utgivelse – med Rossi i spissen – var Backbone fra 2019. Selvfølgelig et nummer 10-album hjemme i Storbritannia.


.STATUS QUO
In the Army Now
(Rob & Ferdi Bolland)
1986 Vertigo
Produsert av Pip Williams og Dave Edmunds
Utgitt på albumet In the Army Now