Etter seks år borte fra både studio og listene, slo Bee Gees på tampen av 1987 tilbake mot kritikere og spådommer. You Win Again viste brødrene at platekjøperne slett ikke hadde glemt dem.
I 1981 hadde Bee Gees gitt ut albumet Living Eyes, et slags neddempet popalbum som ble dundrende ignorert av de aller fleste. Grunnen var tredelt. Bee Gees var enkelt og greit utspilt etter å ha dominert discobølgen på tampen av 70-tallet. Discoen var som sjanger om ikke død, så i alle fall totalt i endring som dansemusikk. Og Living Eyes manglet den umiddelbare hiten som brødrene hadde blitt så kjent for.
De tre Gibbs tok seg deretter en pause for å satse på andre prosjekter, der spesielt Barry Gibb fikk stor suksess som produsent og låtskriver for en rekke amerikanske navn – og Carola – ut i det nye tiåret. De to andre brødrene, Robin og Maurice, fikk kun måtelig suksess med egne soloutgivelser. Men de bidro som medlåtskrivere på flere av Barrys suksesser.
I 1986 fant brødrene sammen igjen, selv om innspillingen til albumet som ble E.S.P. ikke var uten konflikter. Det bar nok også utgivelsen preg av, og selve albumet ble ikke så veldig godt mottatt i sin tid – selv om det solgte bra. Godt mottatt ble derimot singlen You Win Again, som sørget for at Bee Gees fikk noe av et comeback i Europa og dels Australia. Amerikanske radiostasjoner vegret seg stadig for å spille Gibbs i en slags langsiktig frykt etter disco-opprørene, men selv musikkjournalister måtte innrømme at You Win Again var i det minste «en grei» låt.
I Norge ble låten deres fjortende hit på Topp 10, og også deres tredje nummer 1. De maktet da å gjøre noe som ingen andre hadde vært i nærheten av: Å ha en listetopper både på 60-, 70- og 80-tallet.
Men de maktet ikke å etablere seg blant norske platekjøpere. Og det skyldes nok oppfølgeren One i 1989, som var adskillig mer poprettet og skreddersydd inn mot amerikanske lyttere. Utgivelsen ble nærmest en fiasko ikke bare i Norge, men i hele Europa – også Storbritannia. Men den ble noe av et comeback for Bee Gees i USA, der tittelsporet entret topp 10 på Billboard.
På samme tid falt yngstebror Andy Gibb fra, akkurat da han var tiltenkt å ta plass blant de andre brødrene som en fremtidig kvartett. Både albumet One og låten Ordinary Lives ble dedikert til ham.
Deretter entret Bee Gees 90-tallet, noe som også kunne høres i musikken. Trioen fortsatte å jevnlig med låter som seilte langt oppover listene i store deler av Europa. Og i Storbritannia var de kun noen få salgstall unna til å få en listetopper i sitt fjerde tiår, da For Whom the Bell Tolls strandet på en fjerdeplass i førjulstidene 1993.
To år senere opplevde selv Bee Gees å få skrapet et tiltenkt album med dels akustiske versjoner av eldre låter, noe som etter hvert endte opp som det heller labert mottatte Still Waters i 1997. Et album blant annet Dagbladet slaktet i sin omtale.
Det brydde ikke platekjøperne seg noe om. Utgivelsen ble anført av singlen Alone, som ble Bee Gees’ siste hitlåt i Norge. Den gjorde det også svært bra på listene i store deler av verden, inkludert USA, og sørget nok for at Still Waters etter hvert ble deres mestselgende album siden 70-tallet. Utgivelsen var også unik i Bee Gees’ etter hvert tallrike katalog, da denne var et samarbeid med flere produsenter utenfra. Blant andre velkjente «superprodusenter» som David Foster og Hugh Padgham.
Samtidig florerte det plutselig av coverlåter – og hits – fra trioens 60-talls-repertoar. Og da Bee Gees egen live-utgivelse – One Night Only – kom i 1998; skapte det en renessanse for Gibbs som svært få hadde sett for seg. Også i musikkpressen, som strengt tatt aldri hatt trioen som noen favoritter. I alle fall ikke etter deres reformasjon til discomusikken.
Bee Gees siste utgivelse ble This Is Where I Came In i 2001. En modig utgivelse som var viet hver av brødrenes låter, også som solister, men til dels også en retur til det mer gitarbaserte materiellet Gibbs først hadde blitt kjent som.
Maurice døde deretter uventet i 2003, og etter at de to andre dels hadde fortsatt som Bee Gees som duo – falt også Robin fra i 2012. Og Bee Gees var definitiv historie.
Barry trakk seg deretter noe tilbake, men har sporadisk gitt solokonserter. Noen ganger i samarbeid med sønnen Steve. Han har også konsentrert seg om rettighetene til trioens mange låter og innspillinger, og har de siste to årene arbeidet med en kommende biografisk film om trioens karriere.
Bee Gees ble vel aldri i sin storhetstid virkelig akseptert som verken utøvere eller låtskrivere blant presse og såkalte «forståsegpåere». Men fra 90-tallet endret denne holdningen seg, og deres innsats og bidrag til pophistorien har vist seg å holde seg stand i flere tiår.
BEE GEES
You Win Again
(Barry Gibb/Robin Gibb/Maurice Gibb)
1987 Warner Bros.
Produsert av Arif Mardin, Bee Gees og Brian Tench
Utgitt på albumet E.S.P.
