Mel & Kim var historien om to søstre, en enslig mor, en snikende kreftsykdom – og en karriere som gikk fra bunn til topp og tilbake igjen på bare to år.
Melanie Susan (1966-1990) og Kim Loraine (f. 1961) kom fra det gråeste arbeiderstrøket i Hackney øst i London. Faren var fra Jamaica, men skilte seg raskt fra søstrenes mor, som oppdro døtrene alene i en ettroms-leilighet i bydelen.
Uten penger til videre skolegang begynte Kim å arbeide i en undertøysfabrikk, mens Mel ble oppfordret av moren til å forsøke seg som modell. Resultatet var flere vågale side 3-oppdrag, men også stigende interesse fra flere anerkjente byråer.
Det var gjennom disse oppdragene at Mel kom i kontakt med Alan Whitehead, som var godt kjent i popbransjen fra sin tid i The Marmalade ->. Han fikk henne inn i det noe utradisjonelle The Glamour Girl Roadshow, men innså raskt at Mel hadde for mye talent til å passe inn i et showpreget klubbprosjekt.
Sammen sendte de inn fire demolåter til det lille selskapet Supreme, som nesten på fleip spøkte med Mel om det «ikke var flere av henne»? Det var det, og telefonen gikk raskt til Kim i fabrikken.
Opprinnelig titulert som Kimme, endret de raskt navnet til Mel & Kim. Supreme fikk dem i kontakt med trioen Stock, Aitken & Waterman, som høsten 1986 hadde hatt en stor suksess med å produsere Bananarama sin innspilling av Venus, som ble en nr. 1-hit i USA.
I motsetning til den dansepopen trioen senere skulle bli kjent for, skapte de et nokså distinkt uttrykk i Mel & Kims låter, med elementer fra den gryende housebølgen i Chicago. Men de var alt annet enn tilfredse med den planlagte førstesinglen, System, og brukte tid i studio for å finne en kombinasjon mellom Mel & Kims bakgrunn, deres stå-på-vilje – og deres sjarmerende vesen.
Resultatet ble først en stor hit i Storbritannia, Showing Out (Get Fresh at the Weekend), mens det store gjennombruddet kom med oppfølgeren – og den mer tilgjengelige – Respectable våren 1987.
Med sin kombinasjon av urbane rytmer, utstrakt bruk av sampling av jentenes egne stemmer og et smittende refreng, ble låten en stor hit i store deler av verden. Også i Norge, hvor den nådde helt opp til nummer 2 på senvåren.
Albumet F.L.M. (Fun, Love, Money) gjorde det også skarpt, sammen med etterfølgende singler. Men Mel, som to år tidligere hadde vært nødt til å avbryte modellkarrieren grunnet en kreftsvulst i leveren, ble under den påfølgende verdensturnéen syk – og Mel & Kim måtte avbryte videre promotering. Musikkvideoen til tittelsporet ble spilt inn uten jentene, på samme måte som til deres siste innspilling og singlehit, That’s The Way It Is fra 1988.
Det viste seg at Mels kreftsykdom hadde kommet tilbake, og det var i tillegg spredning. Etter først å ha holdt sykdommen skjult for pressen, sto søstrene frem offentlig våren 1988, etter at paparazzibilder hadde blitt publisert i de engelske tabloidavisene. Deres siste opptreden sammen ble sendt på britisk TV i august samme år.
Sommeren 1989 ble det klart at Mel ikke ville overleve sykdommen, og hun døde av lungebetennelse i februar 1990.
Kim Appleby fikk deretter suksess på egen hånd med et soloalbum og låten Don’t Worry i 1991. Etter dette satte hun hele musikkarrieren på pause, og kom aldri helt tilbake. I stedet prøvde hun seg som låtskriver, samtidig som hun ble et kjent navn på helt andre fronter i bransjen. Hun har blant annet jobbet for BASCA (British Academy of Songwriters, Composers and Authors) i mange år.
Historien om Mel & Kim og deres korte og avbrutte, men allikevel suksessrike karriere, har fortsatt å prege britiske medier i flere tiår etter innspillingene på 80-tallet. Talentet var umiskjennelig der, og kanskje var jentene det mest spennende navnet som noensinne kom fra Stock Aitken Watermans produksjonshender.
MEL & KIM
Respectable
(Stock Aitken Waterman)
1987 Supreme
Produsert av Stock Aitken Waterman
Utgitt på albumet F.L.M.
