Mel & Kim var historien om to søstre, en enslig mor, en snikende kreftsykdom – og en karriere som gikk fra bunn til topp og tilbake i løpet av kun to år.
Melanie Susan (1966-90) og Kim Loraine (f. 1961) kom fra det gråeste arbeiderstrøket i Hackney øst i London. Faren var fra Jamaica, men skilte seg raskt fra søstrenes mor – som vokste opp med døtrene alene i en ettroms-leilighet i bydelen.
Uten penger til videre skolegang, startet Kim å arbeide i en undertøysfabrikk, mens Mel ble oppfordret av moren til å forsøke seg i modellyrket. Resultatet av det var flere nokså vågale side 3-oppdrag, men også stigende interesse fra flere adskillig mer seriøse byråer.
Det var via disse oppdragene Mel kom i kontakt med Alan Whitehead, som var godt kjent innen popbransjen gjennom sin tid i The Marmalade. Han fikk henne inn i den heller outrerte The Glamour Girl Roadshow, men innså raskt at Mel var for talentet til å passe inn i et heller showpreget klubbprosjekt.
Sammen sendte de inn fire demolåter til det lille selskapet Supreme, som igjen nesten på fleip spøkte med Mel om det «ikke var flere av henne»? Det var det, jo. Og telefonen gikk raskt til Kim i fabrikken.
Originalt titulert som Kimme, forandret de raskt navn til Mel & Kim. Og Supreme fikk dem i kontakt med trioen Stock, Aitken & Waterman, som på høsten 1986 akkurat hadde landet på jorden etter en nr. 1 i USA som produsenter av Bananaramas innspilling av Venus.
I motsetning til den dansepopen trioen senere skulle bli kjent for, skapte de et nokså distinkt uttrykk på Mel & Kims låter, med elementer fra den gryende housebølgen i Chicago. Men de var alt annet enn fornøyde med den tenkte førstesinglen, System, og brukte tid i studio for å virkelig finne en kombinasjon mellom Mel & Kims bakgrunn, deres stå på-vilje – og sjarmerende vesen utad.
Resultatet ble først og fremst en stor hit i Storbritannia, Showing Out (Get Fresh at the Weekend), mens det store gjennombruddet kom med oppfølgeren – og den mer tilgjengelige – Respectable våren 1987.
Med sin kombinasjon av urbane rytmer, utstrakt bruk av samplinger av jentenes egne stemmer og et smittende refreng – ble låten en stor hit i store deler av verden. Også i Norge, der den gikk helt til nummer 2 på senvåren.
Albumet F.L.M. (Fun, Love, Money) gjorde det også skarpt, det samme med påfølgende singler. Men Mel, som allerede to år tidligere hadde måtte avbryte modellkarrieren grunnet en kreftsvulst i leveren, ble under den kommende verdensturnéen syk – og Mel & Kim måtte avbryte videre promotering. Musikkvideoen til tittelsporet ble spilt inn uten jentene, slik som også ble gjort til deres siste innspilling og singlehit – That’s The Way It Is fra 1988.
Det viste seg at Mels kreftsykdom var kommet tilbake, og det var i tillegg spredning. Etter først å ha holdt sykdommen i skjul for pressen, stod søstrene frem offentlig våren 1988 – etter at paparazzi-bilder vidt hadde blitt publisert i de engelske tabloid-avisene. Deres siste opptreden sammen ble vist på britisk TV i august samme år.
Sommeren 1989 ble det klart at Mel ikke ville overleve sykdommen, og hun døde av en lungebetennelse i februar 1990.
Kim Appleby fikk deretter suksess på egen hånd med et soloalbum og låten Don’t Worry i 1991. Deretter satte hun hele musikk-karrieren på pause, og kom vel aldri egentlig tilbake. I stedet forsøkte hun seg som låtskriver, samtidig som hun ble et kjent navn på helt andre fronter i bransjen. Hun har blant annet jobbet for BASCA (British Academy of Songwriters, Composers and Authors) i mange år.
Historien om Mel & Kim og deres korte og avbrutte, men allikevel suksessrike karriere, har fortsatt å prege britiske medier i flere tiår etter innspillingene på 80-tallet. Talentet var umiskjennelig der, og kanskje var jentene det mest spennende navnet som noensinne kom fra Stock Aitken Watermans produksjonshender.
MEL & KIM
Respectable
(Stock Aitken Waterman)
1987 Supreme
Produsert av Stock Aitken Waterman
Utgitt på albumet F.L.M.
