
Samantha Fox hadde slett ikke tenkt å bli noen døgnflue i popbransjen, og viste i 1987 at hun også kunne komme med noen musikalske overraskelser.
Plateselskapet var ikke like overbevist, og mente visstnok de kommende låtene som skulle utgjøre hennes andre album, manglet en stor hit. Etter noen solide overtalelser, også fra Samantha selv, ble det til at trioen Stock Aitken Waterman leverte Nothing’s Gonna Stop Me Now. Og plateselskapet fikk hva de var ute etter.
Låten ble hennes tredje topp 10-single hjemme i Storbritannia, gikk høyt på de fleste listene Europa rundt – og i Norge nådde den en andreplass midt i sommerferien.
Samanthas debutalbum Touch Me hadde ikke akkurat fått de beste kritiker. Mottakelsen til album nummer to, kun hetende Samantha Fox, var noe bedre, Men hos britene solgte den i tillegg langt mindre, og heller ikke de kommende singlene gjorde det så veldig bra.
I USA gikk det etter hvert bedre, selv om Nothing’s Gonna Stop Me Now hadde strandet labert og trygt langt nede på Billboards 100. Men så satset man på Naughty Girls, en låt skrevet og produsert av det New York-baserte produksjonsteamet Full Force. Ett år etter utgivelsen i Europa, krøp både Samantha og denne låten helt opp til en nummer 3 på Hot 100. Og pussig nok skulle albumet deretter selge mye bedre i USA enn i Storbritannia.
I Norge kom ingen senere Samantha-utgivelser inn på våre lister. Her ble hun kanskje mer kjent for sin opptreden i Spellemannsprisen 1987 (det vil si, i januar 1988) – der hun sammen med «Reidar» (Øyvind Blunck) skulle dele ut prisen for beste barneplate. Av alle ting! Et historisk sleivspark av NRK, og mange lurte i ettertid på hvordan det kunne være mulig.
I Storbritannia ble hennes siste store låt nok en SAW-produksjon, I Only Wanna Be with You i 1989, mens hun maktet nok en topp 10 i USA samme år med en «oppfølger» til Naughty Girls: I Wanna Have Some Fun, for øvrig tittelsporet på hennes tredje studioalbum.
Her viste hun en tilnærming til den gryende house-musikken, og samarbeidet enda tettere med mer «urbane» produksjonsteam som Full Force, og også Bolland & Bolland. Albumet Just One Night i 1991 var mileveis unna den dansbare og britiske europopen som hadde preget både Touch Me og 1987-utgivelsene. Og den ble en dundrende fiasko.
Samantha Fox’ videre karriere ble deretter nokså variabel . Hun forsøkte seg som Socks i den britiske uttakningen til Eurovision, kranglet med faren i et tiår – før hun tok seg ut av skapet til solide overskrifter i de britiske tabloid-avisene. Det lille av musikalske nyheter hun kom med, ble heller forbigått i stillhet. Og hennes største (og vel eneste) suksess, kom som vokalist på DJ Milanos eurodance-hit i 1997, Santa Maria.
Siden har Samantha opptrådd og gitt turnéer med jevne mellomrom, da med fokus på sine låter fra 80-tallet. Og hun har på et underlig vis klart å livnære seg av musikken ved siden av jevnlige opptredener både i britiske og europeiske reality-shows.
SAMANTHA FOX (f. 1966)
Nothing’s Gonna Stop Me Now
(Stock Aitken Waterman)
1987 Jive
Produsert av Stock Aitken Waterman
Utgitt på albumet Samantha Fox



