Det fantes enklere jobber enn å følge med på Starships stadige formasjons- og stilendringer. Opprinnelig en videreføring av Jefferson Starship, som igjen var videreføring av Jefferson Airplane, skulle plutselig to utgaver av bandet leve side om side fra 90-tallet og utover.
Men før det, skulle Starship oppleve noe så sjeldent som en hit i Norge. Nothings’ Gonna Stop Us Now er og blir deres eneste leveranse til de norske listene.
Den gode grunnen til dette, var nok bandets opprinnelse på tampen av 60-tallet. Frontet av populære Grace Slick (f. 1939) og kontinuitets-bæreren Paul Kartner, var daværende Jefferson Airplane med på å fronte den såkalt psykedeliske bølgen i USA. Da denne la seg, la bandet om stilen i retning mer tradisjonell rock. Men den følgen at gruppen raknet, og gjenoppstod som Jefferson Starship i 1974.
Bandet fikk flere store album utover tiåret i USA, men samtidig ble musikken også mer og mer konvensjonell i retning typisk amerikansk radiorock. Grace Slick fikk nok i 1979, men var tilbake to år senere, samtidig som gruppen nå også fikk inn store låter på Billboards låtlister.
Samtidig ble Mickey Thomas vokalist fra 1976 ved siden av Slick, og han dro etter hvert bandet inn i 80-tallet med større og større innflytelse på låtvalg og produksjon. I 1984 fikk grunnlegger Paul Kartner nok. Historien sier at han tok med seg det innspilte studiomateriellet til albumet Nuclear Furniture og kjørte rundt i San Fransisco i flere dager med krav om at låtene skulle bli mikset om.
Kartner fikk viljen sin da, men etter utgivelsen forlot han gruppen for godt – og nektet de resterende medlemmene å bruke navnet Jefferson Starship videre.
Kompromisset ble at gruppen forkortet navnet til kun Starship, og Jefferson-navnet skulle deretter kun brukes om Kartner selv var medlemmet av bandet. Akkurat som Jefferson Airplane kun kunne brukes om Slick var med.
Med Kartner ute, var det fritt frem for Mickey Thomas å forenkle uttrykket av Starship videre. Resultatet ble Knee Deep in the Hoopla i 1985, anført av listetopperen We Built This City – i ettertid ofte referert til en av illeste låtene som har toppet i USA. Mest fordi den hadde noen idiotiske tekstlinjer, som samsvarte svært lite med det helkommersielle uttrykket.
Nothings’ Gonna Stop Us Now har fått et adskillig bedre ettermæle, der nok produsent Narada Michael Walden hadde mye å si for at Starship på våren 1987 fikk låten skyhøyt på listene over hele verden. I USA var den egentlig en filmlåt, fra den heller ukjente komedien Mannequein.
Låten var skrevet av radarparet Diane Warren og Albert Hammond, der førstnevnte da var helt i starten av låtskriverkarrieren – mens Hammond fikk noe av comeback på norske lister etter egne solo-suksesser ti år tidligere.
I USA fulgte Starship fint opp med neste låt, It’s Not Over (Til It’s Over), men deretter valgte igjen Grace Slick å gi seg – for godt denne gangen. Og Starships neste album fra 1989 med Mickey Thomas som enslig vokalist, ble i bunn og grunn en stor fiasko.
Samme år slo Slick seg sammen med gamlevennen Kartner til en kort utgave – og album – med det egentlig Jefferson Airplane, før hun i grunnen forlot musikkbransjen for godt. Kartner fortsatte deretter med sin utgave av bandet som Jefferson Starship, som i dag ennå eksisterer, mens Thomas frontet seg selv som Mickey Thomas & Starship.
Starship blir i dag ofte regnet som et «eget» band, siden gruppenavnet levde videre uavhengig av Kartners opprinnelige Jefferson Starship. I årene 1985-88 var de blant USAs mestselgende band, og til tross for nokså skarpe tilbakemeldinger fra musikkpressen- har et par av låtene deres allikevel (eller på tross av …) overlevd tiårene på amerikanske radiostasjoner.
Om Slick og Thomas vet at halve Norge i dag ennå kan synge med på Nothings’ Gonna Stop Us Now når hagen skal forbedres, er vel mer et åpent spørsmål.
STARSHIP
Nothings’ Gonna Stop Us Now
(Diane Warren/Albert Hammond)
1986 RCA
Produsert av Narada Michael Walden
Utgitt på albumet No Protection
