
Whitney Elizabeth Houston ble i USA lansert som en av de mest spennende nye stemmene som hadde kommet på mangfoldige år. Det hadde man trolig helt rett i.
Oppmerksomheten til debutalbumet hennes fra 1985, var riktignok heller laber fra starten av. Men da den sjette(!) single-utgivelsen – Saving All My Love for You – gikk til topps på Billboard, tok salget fullstendig av. Også i Norge.
Whitney hadde som resten av Houston-klanen sine røtter i baptist-miljøet i New Jersey. Moren, Cissy, hadde nok mange nordmenn hørt, uten å være klar over. Hun koret blant annet på flere innspillinger til Elvis, og var i det hele tatt en ettertraktet sangerinne i soul – og gospelsjangerne i Statene. Whitneys kusine på farssiden var den adskillig eldre Dionne Warwick.
Det var Cissy selv som underviste datteren i sang, men Whitney gikk allikevel andre veier – og forsøkte seg opprinnelig som modell med slett ikke så ille resultater. Men i 1983 ble hun etter en opptreden sammen med moren, fanget av selskapet Arista. Som raskt så det unike i Whitney, og valgte å skynde seg langsomt fremfor å gi ut et hastig album. Det var også grunnen til at det ble gitt usedvanlig mange låter fra henne, før det selvtitulerte albumet ble utgitt i februar 1985.
Saving All My Love for You nådde da også de norske listene, så vidt, før How Will I Know ble hennes første virkelig store låt i Norge. Denne gikk opp på en andreplass på senvinteren ’86, samtidig som albumet fortsatte å selge stort både her og over alt ellers.
Senere gikk også The Greatest Love of All til topps i USA, hennes tredje på rad. Låten var vel i grunnen urtypisk amerikansk radioballade som også fikk enormt mye tid på norske radiostasjoner.
Forventningene til Whitneys oppfølger var deretter mildt sagt enorme. Og albumet Whitney fikk vel heller ikke, i alle fall ikke i Norge, de helt store tilbakemeldingene fra musikkpressen. Men utgivelsen hadde låtene, der I Wanna Dance with Somebody kom helt i riktig tid foran sommerferien og ble liggende på topps i hele verden i mangfoldige uker. For øvrig skrevet av samme duo som stod bak How Will I know, noe som ikke var så veldig vanskelig å få med seg.
I motsetning til den noe fragmenterte forgjengeren, var Whitney adskillig mer helstøpt i kantene. Produsent Narada Michael Walden stod for det meste av produksjonen, og det kunne høres. Walden var en guru bak studiospakene, men han fikk også gjennomgå for sin nokså sterile og upersonlige tilnærming til innspillingene. Whitney selv skulle senere slå nokså friskt tilbake mot både låt- og karrievalg, og stod hele tiden inne for innspillingene fra begge hennes to første album.
Da samtlige av de fire første singlene fra albumet gikk til topps i USA, ble hun det første navnet noensinne som fikk sju påfølgende låter på førsteplass på Billboard. Da kunne kritikerne bare skravle så mye de ville. I Norge fikk blant annet låter som Didn’t We Almost Have it All, og hennes duett med moren i I Know Him So Well, godt med spilletid på radioene.
Både album og låtene fra Whtiney ble vel generelt bedre mottatt i avisene enn i Europa, noe som nok skyldes låtenes helling mot typiske amerikanske sjangre som soul, r&b og voksne radioballader. Albumet skulle allikevel selge godt opp mot 100 000 i Norge, og etablerte henne som et av de absolutt største artistene også her.
Hennes neste album skulle deretter først komme i 1990, men før dette rakk hun nok en stor single med One Moment in Time.

WHITNEY HOUSTON (1963-2012)
I Wanna Dance with Somebody (Who Loves Me)
(George Merrill/Shannon Rubicam)
1987 Arista
Produsert av Narada Michael Walden
Utgitt på albumet Whitney



