Det britiske prosjektet S-Express var det første eksemplaret innen house-sjangeren som i Norge fikk suksess av betydning. Sommeren 1988 spådde mange at denne nye og dansefrenetiske sjangeren ville bli det neste store, men house-musikken skulle først og fremst legge nye spor for andre sjangre i årene som kom.
S-Express var hjertebarnet til briten Mark Moore, i samarbeid med en rekke DJ-er og vokalister, i første rekke Pascal Gabriel. Moore og Gabriel hadde vidt forskjellige bakgrunner, der førstnevnte i 1988 var en kjent DJ innen de mest innovative klubbene i London, mens Gabriel opprinnelig var en belgier med sine første røtter innen punken. Gjennom 80-årene ble han kjent for sine alt annet enn A4-remikser av andres låter, og i 1988 innledet de samarbeidet som førte til S-Express.
Prosjektet var naturlig nok både skapt og skrapt sammen i studio, der Theme from S-Express nesten uten unntak kun bestod av samplinger fra allerede eksisterende låter. Flere av disse var forholdsvis ukjente innspillinger, mange fra 70-tallets soul- og discobølge som Gabriel hadde kjennskap til gjennom lange DJ-netter.
De to mest fremtredende melodilinjene i utgivelsen, var TZs I God the Hots for You og Rose Royces Is It Love You’re After. Sistnevnte var ikke helt ukjente, da de var en rimelig kjent amerikansk navn innen soul og r&b på 70-tallet. Suksessen med S-Express skulle føre til at deres Car Wash fra 1976 faktisk ble en hit på egen hånd i Storbritannia sensommeren 1988.
At en slik lå skulle gjøre det skarpt i Norge, virker nesten i ettertid uforståelig. Singlen nådde en andreplass og ble liggende inne på Topp 10 i fjorten uker. Men utgivelsen hadde et gjennomgående tema fra nevnte Rose Royce, som nordmenn slett ikke var ukjent med. Det minnet nemlig veldig på vignetten som i flere år ble brukt til Sportsrevyen på NRK.
Ved neste single endret S-Express, etter noe press(!), navnet til S’Xpress – og fikk nok en hit med SuperFly Guy (nr. 8). I Storbritannia gjorde også en tredjelåt det bra – Hey Music Lover, men deretter stilnet house-bølgen noe og kommende singler og album gjorde det langt fra så bra.
Mark Moore holdt prosjektet sammen til om lag 1994, med noen få «repriser» sporadisk i etterkant. Både han og Pascal Gabriel vendte tilbake til klubbmiljøet – der de fortsatte sine karriere som produsenter og låtskrivere for en rekke andre britiske navn.
1988 blir i bransjen ofte referert til en «Summer of House», eller en «Second Summer of Love». Smiley-en fikk sitt gjennombrudd sammen med housebølgen, og som i 1968 kom nye og mer illegale stoffer på markedet.
Bølgen slo vel aldri ordentlig til i Norge utenfor de mer hippe miljøene, men rytmene til S-Express sørget allikevel for at også nordmenn fikk både en smak og forsmak av nye trender i popmusikken – som i løpet av få år skulle endre bransjen.
S-EXPRESS
Theme from S-Express
(Mark Moore/Pascal Gabriel)
1988 Rhythm King/Capitol
Produsert av Mark Moore & Pascal Gabriel
Utgitt på albumet Original Soundtrack
