Tanita Tikaram, som virkelig het Tanita Tikaram, kan kanskje takke et noe sent-arrangert sommer-OL for at hun ble høstens store yndling for norske platekjøpere.
Debutlåten Good Tradition ble omtrent satt på «heavy rotation» under NRKs OL-sendinger, i påvente av oppsummeringer og pauser og intervjuer. Slik ble det gode salgstall av, og albumet Ancient Heart skjøt helt til topps på albumlistene – og ble liggende der. I tretten uker til langt på nyåret.
Tanita Tikaram var datter av en britisk-fijiansk offiser og en malaysisk mor, og bodde først i Tyskland før familien flyttet til Basingstoke i Hampshire, sørøst for London. Hun ble tidlig opptatt av etablerte singer-songwriters som Leonard Cohen og Joni Mitchell, og startet å opptre med sine egne låter i midten av tenårene.
WEA oppdaget henne på en av nattklubbene Tikaram gjestet, og ga henne kontakt med Rod Argent og Peter van Hooke – to veletablerte britiske musikere, med solid erfaring fra begge sidene av studioveggene.
Resultatet ble Good Tradition og det påfølgende Ancient Heart, satt i en varm og til tider melankolsk setting helt overraskende fra en nittenåring. Utgivelsen var nokså klart inspirert fra Tikarams forbilder, men hadde også et genuint inntrykk som overrasket musikkpressen. De av dem som i det hele tatt fikk høre albumet.
Det tok nemlig et par-tre måneder før Good Tradition startet å selge, men da låten omsider nådde radiostasjonene rundt om på det britiske markedet – ble den stor nok til å entre topp 10.
Da var allerede årets sommer-OL i godt gang i Seoul i Sør-Korea, et OL som dette året først ble avsluttet første helg i oktober. Good Tradition ble en ren, liten landeplage i Norge som følge av NRKs visninger av musikkvideoen, og uken etter gikk albumet Ancient Heart rett inn på VGs albumliste.
Good Tradition kom imidlertid aldri inn på selve singlelisten, noe oppfølgeren Twist in My Sobriety maktet en god måned senere i november. Det var vel strengt tatt denne låten som ble Tikarams store låt, men vi har valgt debutlåten da denne åpnet ørene for både nordmenn og resten av verden for Tanitas unike stemme.
Først langt utpå vårparten startet salgstallene å dabbe av for albumet, og i norsk presse var da Tanita Tikaram etablert som en norgesvenn og en svært ung og lovende talentfull musiker for fremtiden.
Slik gikk det nok ikke helt. Oppfølgeren The Sweet Keeper fra 1990 solgte greit nok, men langt nær opp til de anslagsvis fire millionene fra debuten. Kritikerne pekte på fraværet av et par-tre virkelige gode låter, slik Tikaram hadde kommet opp med to år tidligere, men roste igjen både stemme og tekster. Med Everydody’s Angel i 1992 var hun roligere enn noensinne, og utgivelsen solgte bare en brøkdel av hennes to første album.
Den ble også hennes siste utgivelse som gjestet de norske listene, og Tikaram ble vel deretter et nokså glemt navn for det norske publikumet. Tanita holdt deretter på med sitt, og fortsatte med albumutgivelser ut tiåret. Hun fikk en liten, men trofast tilhengerbase i hjemlandet, som lot flere av disse utgivelsen svippe innom de britiske albumlistene.
Deretter tok hun seg en pause, før hun gjorde et lite comeback i 2005 på et fransk selskap. Fra 2012 ble Tikaram mer aktiv, også på albumfronten, der den umiskjennelige stemmen var tilbake. Nå nærmere en slags amerikansk folkelig stil inspirert av New Orleans og «rolig storband», men stadig med røtter i folk-popen som hadde kjennetegnet låtene hennes i storhetstiden.
Tanita Tikaram var kanskje talentet som aldri fikk tid til å blomstre ordentlig, men hun ga i alle fall nordmenn en sjarmerende opplading til mørke høstkvelder tilbake i 1988. Først med Good Tradition, siden med hele (sitt) Ancient Heart.
TANITA TIKARAM (f. 1969)
Good Tradition
(Tanita Tikaram)
1988 WEA
Produsert av Rod Argent og Peter van Hooke
Utgitt på albumet Ancient Heart
