Fra 1988s olympiske sommerleker i Seoul i Sør-Korea, fikk vi ikke bare en – men to store låter. Whitney Houston stod ikke bak den offisielle, men i USA er One Moment in Time i dag synonymt ikke bare med 1988-lekene, men som det ultimate OL-temaet gjennom alle tider.
Låten ble aldri fremført i Seoul, og var først og fremst rettet inn mot det amerikanske TV-publikumet. NBC satt med rettighetene, og startet med disse lekene en sentimental, om ikke typisk amerikansk trend, ved å i større grad fokusere på enkeltskjebnene til hjemlandets idrettshelter. Til slikt hadde man også behov for musikk, og NBC maktet å bruke rettighetene til å utgi et helt album gyldig lisensiert med velvilje fra IOC.
1988 Summer Olympics Album: One Moment in Time var den fulle tittelen, der noen av de største amerikanske navnene på denne tiden bidro. John Williams skrev Olympic Spirit, som ble NBCs egen intro for lekene, mens navn som Four Tops, Bee Gees og Eric Carmen også bidro med låter. Ingen slo imidlertid Whitney, der One Moment in Time suste høyt inn på listene i store deler av verden.
Låten var skrevet av ringrevene Albert Hammond og John Bettis, slik at ingenting på låtskriversiden var overlatt til tilfeldighetene. Whitneys produsent Narada Michael Walden satt også stødig på studiokrakken.
For Whitney Houston ble dette hennes niende topp 5-låt i USA siden gjennombruddet i 1985, der hele syv på rad hadde nådd toppen. I Europa – og Norge – ble den hennes største låt siden I Wanna Dance With Somebody, om man ser bort fra britene som hadde lagt sin elsk på duetten med moren, Cissy, i den Andersson/Ulvaeus-pennede I Know Him So Well.
Whitney Houston tok seg deretter en god pause etter omfattende turné verden over i 1988. I 1990 kom hun tilbake i en adskillig mer røffere stil enn på hennes to første album. Mottakelsen til I’m Your Baby Tonight ble blandet både fra musikkpressen og publikum, men tittelsporet og låten All the Man That I Need tok henne igjen til topps i USA. Førstnevnte gikk også til nummer 3 på de norske listene, men albumet solgte langt mindre enn tidligere.
Det gjorde det for øvrig også i hele Europa, og Whitney gikk nok i den berømmelige fellen at uttrykket hennes denne gangen ble for amerikanisert? Selv om nevnte All the Man That I Need fikk mye ros også på vår side av Atlanteren.
I 1992 var hun imidlertid tilbake på topp med Dolly Partons I Will Always Love You fra filmen The Bodyguard. Men da hadde noe allerede startet å knirke i kulissene.
WHITNEY HOUSTON (1963-2012)
One Moment in Time
(Albert Hammond/John Bettis)
1988 BMG Arista
Produsert av Narada Michael Walden
