Et møte på Hamresanden i Kristiansand i 1979, skulle ti år senere føre til et av 80-tallets mest solgte innspillinger fra et norsk navn.
Det ble umiddelbart kjemi mellom Kjetil Røsnes (f. 1960) og Kirsti Johansen (f. 1963), og den kommende artistduoen innså tidlig at skulle de satse på popmarkedet – måtte de utenlands. Tyskland og Hamburg ble basen, men først etter at de begge hadde medvirket på en barneplate for Iren og Trollongan.
Røsnes og Johansen ble en duo både på privaten og som låtskrivere og vokalister. I 1984 fikk de utgitt låten Heaven Tonight, og den tyske popinnflytelsen var allerede gjeldende. Låten ga dem en viss oppmerksomhet i Norge, selv om salgstallene aldri tok av. Den ble imidlertid inkludert på den sekstende utgaven av VGs «På Gang», og nådde i alle fall ut til adskillige tusener på den måten.
To flere singler fulgte de to neste årene, mens Kjetil og Kirsti jobbet videre med Avalanche som hadde blitt duoens artistnavn. Røsnes jobbet på siden av det håpefulle musikalske som snekker, mens de stadig fikk sterkere kontrakter inn mot platebransjen.
De fikk omsider kontrakt med Warners europeiske avdeling WEA, og kom i kontakt med tyske ringreven Django Seelenmeyer – eller Vinton Hoover som ble hans alter ego i samarbeidet med Avalanche.
Johnny, Johnny Come Home ble håpefullt utgitt sent i 1988 uten noen oppmerksomhet, men i en forsiktig omarbeidet versjon – ble den gjenutgitt i mars 1989. Den startet raskt å vekke oppmerksomhet i Frankrike, og utover våren og sommeren ble låten den rene og kjære landeplagen. Låten toppet i åtte uker og gikk først ut av de franske listene etter et halvt år.
Johnny, Johnny Come Home solgte i anslagvis 700 000 bare i Frankrike, men trolig langt over millionen med sporadisk suksess også i andre land – og da spesielt Portugal og Norge. I Tyskland, som jo egentlig var blitt Avalanche’ hjemmebane, kom den aldri inn på listene.
Suksessen kom nok noe overraskende og brått på duoen, som knapt nok hadde en oppfølger klare. Og langt mindre et helt album. Neste single I Will Wait ble bare en moderat hit, mens debutalbumet (som til dels ble slaktet i Norge), nok kom alt for sent til å utnytte effekten av suksessen i Frankrike.
Da album nummer to, Westbound, ble utgitt i 1992 var også hele popbransjen i endring. Og Avalanche forlyttet basen til Frankrike for å stake ut veien videre. De forsøkte seg da først og fremst som låtskrivere, og fikk igjen suksess sammen med 2/3 av Stock Aitken Waterman – der sistnevnte var fraværende. Santa Maria ble da en hit i to omganger. Først med kroatiske Tatjana i 1995, og to år senere i en dance-utgave med DJ Milano og Samantha Fox.
Røsnes og Johansen hadde også andre sideprosjekter på gang, før det ble familie og hjemflytting til Norge på starten av det nye årtusenet.
Duoen har siden egentlig aldri lagt karrieren på hyllen, og hadde blant annet et noe mislykket comeback i Melodi Grand Prix i 2008. Det siste tiåret har de som Avalanche gitt sporadiske konserter og TV-opptredener, og Røsnes har bygget opp sitt eget produksjonsselskap på et eget gårdsbruk i Lierfoss.
Avalanche var en periode i 1989 Norges absolutt største eksportnavn innen popmusikken, og nordmenn flest fikk kanskje aldri med seg hvor store de egentlig var i Frankrike.
AVALANCHE
Johnny, Johnny Come Home
(Kjetil Rosnes/Vinton Hoover)
1989 WEA
Produsert av Vinton Hoover
Senere utgitt i en ny versjon på albumet Avalanche
