Høstens store farsott, ikke bare i Norge, ble av veldig mange oppfattet som brasiliansk. Det var Lambada til dels også, men bakmennene: De satt i Paris.
Historien gikk omtrent som slik: I 1988 herjet det noe av en lambadafeber i Brasil. Og de såkalte «lambaterias», klubber som kun spilte lambadavennlig dansemusikk, var svært populære. Dansen hadde vært kjent helt siden den portugisiske kolonitiden, og var til langt ut på 1900-tallet bannlyst i landet. Den fikk også tilnavnet «den forbudte dansen», der bevegelsene ble (til dels med rette) regnet for vågale og ikke så lite vulgære.
Først på starten av 80-tallet fikk den en renessanse i Brasil, og det var fra disse lambeaterias-klubbene at de franske musikkjegerne Jean Karakos og Olivier Lorsac fanget opp denne populariteten. Tilbake i Paris fikk de med produsent Jean-Claude Bonaventure, og sammen ble Kaoma skapt av en rekke portugisiske og brasilianske musikere. Først og fremst sangerinnen Loalwa Braz.
Bandnavnet hadde derimot en helt annen opprinnelse, og tyder «liten tromme» på det afrikanske bemba-språket i Zambia.
Med seg fra Brasil tok franskmennene med seg en allerede kjent låt, Chorando Se Foi av Márcia Ferreira, og døpte den enkelt og greit om til Lambada for verdensmarkedet. Chorando Se Foi var igjen en litt fri versjon av den tradisjonelle og seige balladen Llorando se fue.
Om det var av vitende vilje eller av av dum uvitenhet, vites ikke. Men franskmennene krediterte låten til seg selv, noe som fikk Márcia Ferreira og låtskriverne bak Chorando Se Foi til å tenne på alle plugger. Naturlig nok. Låten gikk nemlig til topps i over femten land, deriblant det meste av Norden, og millionene strømmet inn til Paris – og i alle fall ikke til Brasilia. Produsentene, men ikke selve gruppen Kaoma, ble dratt inn for retten – og led et sviende nederlag.
En låt nummer to, Dançando Lambada, ble derfor naturlig nok kreditert den egentlige låtskriveren. Den gjorde det helt greit på listene, men manglet den litt triste og nesten udefinerbare magien som hadde gjort Lambada så unik.
Albumet Worldbeat solgte også bra, spesielt i de latinamerikanske landene, men da produsent Jean-Claude Bonaventure døde- falt også Kaoma fra hverandre som band. Vokalist Loalwa Braz forsøkte seg langt senere på et comeback, men i 2017 ble hun funnet brutalt myrdet.
Lambada skapte også en liten soskinnshistorie med de to unge danserne fra musikkvideoen, Chico & Roberta, som da var ti år gamle. De ble nemlig i etterkant de rene barnestjernene både i Frankrike og Brasil, med hundretusener av solgte album.
Utgivelsen var også viktig for den tradisjonelle musikken og rytmene ikke bare i Brasil, men også i de øvrige latinske landene. Populariteten vekket nemlig til live en fornyet interesse for både låter og dans, og på sikt var Lambada utvilsomt med på å bygge opp den kommende latinobølgen i popmusikken – som i 1989 ennå var et lite tiår unna.
Låten er også ennå i dag den eneste på portugisisk som har toppet de norske listene.
KAOMA
Lambada
(Los Kjarkas/Ulises Hermosa/Gonzalo Hermosa)
1989 Epic
Produsert av Jean-Claude Bonaventure
Utgitt på albumet Worldbeat
