Det var True Blue som i 1986 hadde gjort Madonna til en stjerne. Men med Like a Prayer gikk hun til å bli et ikon og en artist med stor «A».
Både låt album blir i dag ofte trukket frem som hennes sterkeste utgivelse(r) gjennom hele karrieren, i alle blant de amerikanske musikkskribentene. Det skjedde selvfølgelig ikke uten kontroverser, da Vatikanet fordømte musikkvideoen – og puritanske amerikanske kirkegjengere satte kirkekaffen godt i halsen ved bruk av deres stoltheter i Andre Andraé Crouch som kor.
Madonna hadde i 1987 fått seg en liten tankevekker da filmen, og til dels låten, Who’s That Girl ikke hadde blitt den forventede suksessen. Hun gikk da tilbake til sin innspilling av True Blue, og merket seg diversiteten i mottakelsen av låtene fra denne utgivelsen. Det var spesielt mottakelsen av de to første singlene derfra, Live to Tell og Papa Don’t Preach som fikk henne til å jobbe frem et adskillig mer voksent uttrykk på Like a Prayer.
Med seg i tekstbunkene tok hun både den katolske innflytelsen fra oppveksten, og la vekt på at låtene skulle fremstå så ærlige som mulig. Det gjaldt også selve innspillingen, hvor små vokalfeil ble oversett – og det aller mest av Madonnas stemme ble lagt på fortløpende for hver låt som ble ferdigstilt.
Selve låten Like a Prayer flørtet nettopp med både det katolske og det underordnete seksuelle. Kombinasjonen, sammen med en musikkvideo med en farget helgen og brennende kors, fikk enkelte miljøer – og Vatikanet – til å bannlyse både låt og video. Men Like a Prayer har også blitt en utgivelse som har blitt analysert, og nesten overanalysert, helt siden den ble utgitt i mars 1989.
I Norge gikk den rett til topps, i likhet med over 25 andre land verden over. Den regnes som en av Madonnas aller beste innspillinger, og figurer ofte på lister over tidenes store hits. I dag kan det kanskje høres noe datert ut, men låten ble også remikset i en mengde versjoner. Et par av dem med en fremadstormende Shep Pettibone, som Madonna senere skulle samarbeide tett på 1992s Erotica.
Albumet ble også en storselger, der Prince medvirket både i en duett og på gitarer på et par andre spor. Utgivelsen var langt fra så umiddelbar som True Blue, men vekket desto større respekt hos musikkpressen – og solgte minst like mye som forgjengeren.
Påfølgende singler som Express Yourself og Cherish fikk også ros og smatt også inn på VGs Topp 10. Madonna var et av svært få navn som maktet å få flere låter inn der fra samme album, samtidig som albumet også fortsatte å selge.
Hun hvilte heller ikke på laurbærene, og var allerede på våren 1990 tilbake med både ny låt og ny film. Dick Tracy ble møtt med god mottakelse i USA, men adskillig labrere i Europa.
Men viktigere enn filmen, ble låten. Vogue skulle ikke bare bli Madonnas kanskje største single frem til da, men sen skulle også bane vei og bli en trendsetter for store deler av hva som skulle komme på popfronten på 90-tallet.
MADONNA (f. 1958)
Like a Prayer
(Madonna/Patrick Leonard)
1989 Sire/WB
Produsert av Madonna og Patrick Leonard
Utgitt på albumet Like a Prayer
