Roy Orbison rakk aldri å oppleve sin største suksess siden midten av 60-tallet. Han døde to dager etter sin siste konsert i desember 1988, og en måned før You Got It ble lansert.
Som artist hadde Orbison så å si vært borte fra listene etter suksessen han hadde med Oh, Pretty Woman og påfølgende singler midt i 60-årene. Påfølgende personlige tragedier hadde rammet ham hardt både personlig og karrieremessig, og det hjalp ikke på med et plateselskap som pådyttet ham både låter og kontrakter han slett ikke ønsket å stå inne for.
Etter sporadisk suksess spesielt hos britene de siste årene av 60-tallet, forsvant han også fra søkelyset der. Noe som skyldes at plateselskapet konsentrerte seg om det amerikanske markedet, og flere av Orbisions utgivelser det neste tiåret ble ikke en gang lansert utenfor USA.
Hans siste ordinære album kom i 1979, Laminar Flow, som gikk ingensteds hen. Og Orbison trakk seg deretter egentlig tilbake som artist. Imidlertid gikk hans Crying til topps i flere europeiske land i løpet av 1980 i en versjon Don McLean, og året etter fikk han litt uventet en grammy-nominasjon for en duett med Emmylou Harris.
En virkelig renessanse for Orbisons musikk kom imidlertid først i 1986, da låten In Dreams ble brukt i David Lynch’ film Blue Velvet. Året etter ble han innlemmet (av Bruce Springsteen) i «Hall of Fame».
Deretter kom Traveling Wilburys i samarbeid med George Harrison, Bob Dylan, Tom Petty og Jeff Lynne. Suksessen til disse brødrene sørget for en adskillig opptur i alles karrierer, og spesielt Petty og Lynne var samtidig også involvert i Orbisons eget nye album, som ble spilt inn så å si samtidig.
Orbison hadde nok vært syk en stund, uten at han lot det gå ut over verken promotering av Wilburys eller hans eget kommende album. Videoinnspillinger og konserter var unnagjort, da han falt fra nokså plutselig 6. desember.
You Got It for deretter høyt på listene i flere land, etterfulgt av albumet Mystery Girl som blant annet gikk helt til topps i Norge. Utgivelsen var et tett samarbeid med Pettys band, The Heartbreakers, selv om Jeff Lynne stod for låtskriving og produksjon på selve singlen og et par spor til.
Det kom et album til adskillig senere med uutgitt materiell, men Mystery Girl forble Orbisons egentlig farvel. I motsetning til en rekke andre legender innen rocken, har også selskap og Orbisions familie helt unngått å gi ut halvferdige låter i ettertid. Noe som vel bare har forsterket både navn og ettermæle i ettertid.
Roy Orbison hadde nok uavhengig av 1989-utgivelsen hatt et sterkt navn i dag, og låtene hans fra 60-tallet regnes som flere eviggrønne. Det samme gjør strofen fra Wilburys Handle with Care, der Orbisons tekstlinjer fra låten har fått klassikerstatus. Av mer enn en grunn:
«I’m so tired of being lonely».
ROY ORBISON (1936-88)
You Got It
(Roy Orbison/Jeff Lynne/Tom Petty)
1988 Virgin
Produsert av Jeff Lynne
Utgitt på albumet Mystery Girl
