
Will To Power var prosjektet til Miami-baserte Bob Rosenberg, en radio-DJ som på midten av 80-tallet fikk økende popularitet i Florida for sine remikser og låter på lokale radiostasjoner.
Han fikk først utgitt – og sensurert – en egen versjon av kjenningssnuttetn til farsotten Miami Vice, og fant deretter litt fornuftig nok ut at det tryggeste var å satse på egne låter og innspillinger. Gjennom et par år forsøkte han seg med en rekke musikere og sangere, før han enkelt og greit lot kjæresten Suzi Carr fronte vokalen – sammen med seg selv.
Resultatet ble en single, Dreamin‘, som i 1987 ble måtelig suksess på de amerikanske listene.
Sjangermessig plasserte Will To Power seg i en nokså trygg typisk amerikansk klubbgate, det vil si i med nokså sterile og kjølige synthbaserte rytmer nokså langt fra hva både nordboere og europeere forbandt med klubb og diskoteker på tampen av tiåret. Ikke så ulikt produksjonen Madonna hadde vært eksponent på hennes to første utgivelser.
En låt nummer to, Say It’s Gonna Rain, var nettopp en slik sak – som igjen solgte helt greit i USA, toppet de amerikanske dance-listene -og maktet én hel plassering bedre på Hot 100 enn forgjengeren med sin 49. plass.
Det ble allikevel og typisk nok en ballade som skulle gi både Rosenberg og Will To Power et visst gjennombrudd også internasjonalt. Baby, I Love Your Way i grunnen var en slags medley og miks av to låter, og den fulle tittelen på singlen var da også Baby, I Love Your Way/Freebird Medley.
Førstnevnte som utgjorde storparten av låten, hadde opprinnelig vært en hit med Peter Frampton i 1976. Og da ikke sin egentlige studioversjon, men som en live-innspilling. Freebird, opprinnelig Free Bird, var en 1974-låt fra Lynyrd Skynyrd – som også da ble en moderat hit i USA.
Sammenlagt i Will To Powers typiske 1988-innspilling, gikk medleyen helt til topps på Billboard. Noe den også gjorde i Norge og et par land i Mellom-Europa, mens for eksempel svenskene overså den helt.
Det påfølgende albumet og et par singler til, gjorde det ikke så altfor bra i etterkant. Men Rosenberg kjørte på videre og var klar med en ny coverlåt, nytt album – og ny vokalist (og kjæreste?) på tampen av 1990.
En versjon av 10CCs I’m Not in Love reddet da Will To Power til å bli en ren døgnflue, da den igjen entret topp 10 i USA – og så vidt skrapet seg inn på VGs Topp 10 en enslig uke i desember.
Deretter hørte vi aldri noe mer til Will To Power, noe vi i Norge ikke var alene om. Trolig gikk albumsalget så dårlig, at de ble løst fra kontrakten med Epic som avsluttet samarbeidet med en oppsummering av prosjektets to album på en samleplate i 1996.
Rosenberg hang imidlertid aldri Will to Power helt på hyllekroken, og han fortsatte som DJ og med sporadiske opptredener med forskjellige vokalister og medarbeidere i Miami-området like til i dag. Et album i 2004 ble derimot forbigått i stillhet.
Will To Power har vel ikke akkurat fått det beste ettermælet blant amerikanske nummer 1-hits, men de var et typisk eksempel på trygg og kanskje litt upersonlig amerikansk «klubb-pop» på tampen av 80-tallet. Og de fikk kanskje det viktigste, for langt fra alle kan smykke seg med en nummer 1 på Billboards Hot 100.
WILL TO POWER
Baby, I Love Your Way/Freebird Medley
(Peter Frampton/Allen Collins/Ronnie van Zant)
1988 Epic
Produsert av Bob Rosenberg
Utgitt på albumet Will to Power



