Magnus Grønneberg og hans CC Cowboys kom inn i norsk rock akkurat i riktig tid, etter et par-tre år der rock på norsk virkelig hadde startet å gjøre seg gjeldende.
Som navn var de relativt ukjente, også innad i musikkmiljøet, men plateselskapenes holdning til norske gitarer var i 1990 en helt annen enn bare et par-tre år tidligere. Og Grønneberg hadde sant å si forsøkt seg på engelsk i forkant av CC, noe han selv raskt fant ut ikke var noen veldig god ide.
CC Cowboys kunne uten tvil takke navn som deLillos, Raga Rockers, Jokke og DumDum Boys – De fire store – for at Eivind Rølles i BMG ga Fredrikstad-gjengen en sjanse.
Harry hadde unektelig en harry-faktor over seg og ble noe av et gjennombrudd da låten inntok radioene i inngangen til mai 1990. Men albumet Blodsbrødre viste at Grønneberg hadde langt mer å by på, og utgivelsen ble både en kritikersuksess og solgte i opp mot 100 000 eksemplarer.
Med på laget hadde han også bror Anders på bass, Trond Berg på gitar og Agne Sæther på slagverk. Sistnevnte skulle holde ut med cowboyene helt til i dag, mens det ble noen utskiftninger underveis i bandet allerede på 90-tallet.
CC Cowboys hadde egen evne til å treffe publikum midt i, der Fredrikstad-røttene ofte lot seg gjenhøre i Grønnebergs både utadvendte, men også tankefulle, tekstlinjer. De etablerte seg som et av landets fremste live-band, og leverte radioer og folk en rekke låter som har overlevd gjennom tiårene.
Størst kommersiell suksess fikk bandet videre med Barnehjemmet Johnny Johnny (nr. 4/1991), en cover av Safts People in Motion (6/1993) og Når du sover (7/1994). Mens albumspor som Vill, vakker og våt og Tigergutt på sikt overgikk flere av disse i popularitet.
Salgstallene avtok imidlertid betraktelig utover 90-tallet, og etter skuffelsen Himmeltitter i 1996 – la Grønneberg CC Cowboys på hylla. Eller en pause som det i realiteten ble. Ironisk nok kom da deres versjon av Ole Paus’ Nå kommer jeg og tar deg noe av radiofarsott på samme tid, og oppsummeringen Ekko i 1998 ble en enorm revasjen og suksess for bandet.
Etter et par soloalbum reorganiserte Grønneberg CC Cowboys i 2003, da bare med Sæther tilbake av kvartetten fra 1990. Og med jevnlige album og låter som Kanskje du behøver noen (13/2009) og Kom igjen (14/2007), fortsatte populariteten.
Bandet feiret 30 år med en samleboks av alle sine elleve album, og senere på året kom deres tolvte: Den godt mottatte Elsket for alltid.
Vinteren 2022 slo de seg sammen med KORK til både en TV-spesial og album i Med KORK i Kollen.
CC Cowboys kom noe for sent til å bli regnet som en av pionerene i norsk rock, men har maktet å etablere seg med en genuin folkelighet som ikke står tilbake til de aller fremste norske navnene.
CC COWBOYS
Harry
(Magnus Grønneberg)
1990 BMG RCA
Produsert av Kai Andersen og CC Cowboys
Utgitt på albumet Blodsbrødre
