Ikke alle artister kan bli superstjerner. Men slett ikke alle artister kan skilte med en seks ukers rekke på topp i Storbritannia. Chesney Lee Hawkes tok unna for begge deler.
Chesney var vel så og si født inn i underholdningsbransjen, med foreldre som begge hadde karrierer innenfor musikk og TV. Faren, Chip (Leonard) Hawkes , hadde i sin tid vært med på å redde 60talls-heltene i Tremeloes ⟶. Og selv mange nordmenn hadde i 1967 sunget med til deres Silence is Golden.
Veien til film og scene var derfor kanskje ikke så lang, med en familie som nok kjente både den ene og den andre på innsiden av bransjen.
Hawkes landet nitten år gammel hovedrollen i musikk-komedien Buddy’s Song. En ukjent film for oss i Norge, men den ble hjemme hos britene en helt grei suksess. Hawkes spilte der en gryende og håpefull popstjerne, som også ankom med flere låter gjennom filmen.
The One and Only var en av disse, og ble også hans debutsingle. Den tok nesten umiddelbart av på de britiske listene, gikk til topps hvor den ble værende i seks lange uker. Og i et år hvor sjangre og stiler gikk i all verdens retninger, traff tydelig Hawkes en liten spiker med sin enkle og fengende gitarpop.
Låten smittet også over til USA hvor den også gjorde det bra, mens den i Norge kanskje druknet litt på forsommeren. Selv om den også her nådde mye radiospilling og ble liggende på listene i ni uker.
Hawkes skrev ikke låtene selv, og mannen bak The One and Only var Nik Kershaw. En fyr som slett ikke var ukjent med hitsingler selv, og som på midten av 80-tallet hadde hatt flere låter på listene også i Norge. Kershaw hadde på tampen av tiåret lagt sin egen solokarriere så og si på is, og satset i stedet som låtskriver og produsent for andre navn.
Senere på året skulle han også hjelpe til på Bonnie Tylers storselger Bitterblue.
Hawkes satset etter hvert på egne låter, men han ble nok for anonym til å gjenta suksessen fra sommeren 1991. Han reddet seg vel i land fra å bli en ren døgnflue, da oppfølgeren I’m a Man Not a Boy i alle fall ble en liten hit noen måneder senere.
Senere utgivelser strandet nokså langt nede på de britiske listene. Men Hawkes forlot vel egentlig aldri bransjen, og satset på opptredener på mindre klubber og scener. Han maktet siden å holde navnet sitt sånn noenlunde varmt hos britene gjennom flere reality-opptredener og også et par musikalroller.
I 2022 ga han ut en samleboks som oppsummerte hele karrieren fra 1991 til 2012, oppsummert fra seks utgitte album.
CHESNEY HAWKES (f. 1971)
The One and Only
(Nik Kershaw)
1991 Chrysalis
Produsert av Nik Kershaw og Alan Shacklock
Utgitt på albumet Buddy’s Song
