The Clash var punkrockerne som ganske raskt ble for flinke til å være punkere. De skapte vid oppmerksomhet for intense opptredener og lyriske kraftsalver, og leverte en av rockens desiderte høydepunkter i London Calling.
Med bakgrunn i band som 101’ers og London SS, var The Clash en kvartett med Joe Strummer (gitar, 1952-2002), Mick Jones (gitar, tangenter, f. 1955), Paul Simonon (bass, f. 1955) og trommis Topper Headon (f. 1955).
Sistnevnte hadde avløst original-trommis Terry Chimes, som riktignok overtok stikkene igjen i 1982.
Gruppen fikk solid oppmerksomhet fra første gitarriff hos den britiske pressen, som berømmet den upolerte rett-på-sak holdningen. Som gikk like mye på tekstene som selve musikken. Debutalbumet i 1977 druknet nok litt i skyggen av Sex Pistols og den store discosommeren, men etter et år med intense opptredener – gikk oppfølgeren Give ‘Em Enough Rope rett til en nummer to på de britenes albumliste.
Av en eller annen grunn ble The Clash også svært populære i Sverige, men bandet var først og fremst et britisk fenomen i disse å¨rene.
London Calling i 1979 endret på det. Dette var et dobbelt-album som gjorde narr på alt punken stod for. Den fremstod som et sjeldent og vellykket kaos med blandinger av både rock, reggae og hva man i dag vil kalle roots. Produksjonen var også milevis unna det rå lydbildet samtidige post-punkere maktet, uten at The Clash noensinne fremstod som polerte.
Med tittelsporet i front, fikk kvartetten nå sitt virkelige gjennombrudd også utenfor de britiske øyene. Og de fikk solid oppmerksomhet i Norge, der albumet solgte meget bra. Og en påfølgende og nesten sagnomsust opptreden på Chateau Neuf i mai 1980.
Etter den kanskje noe for storslåtte Sandinista! i 1980, ble Should I Stay or Should I Go gitt ut som single i mai 1982. Det var en låt fra hva som ble The Clash’ egentlig siste ordinære album, Combat Rock.
Låten ble den gangen bare en moderat hit, da selv The Clash startet å bli et offer ikke bare for seg selv – men også for interne uenigheter og nokså utsvevende bruk av stoffer og medikamenter.
Da Jones takket for seg etter denne utgivelsen, var egentlig The Clash historie. Og Joe Strummer maktet aldri å føre bandet videre med nye medlemmer. I 1985 var slutt for godt.
Utover tiåret forsvant medlemmene til alle kanter, og The Clash ble kanskje et noe glemt navn utenfor musikk-korridorene. Det skulle en Levis-reklame til igjen å vekke til live interessen for bandet, og i noen kjølige vår-uker 1991 gikk Should I Stay or Should I Go helt til topps på de britiske listene.
Denne gangen hev også store deler av pop-verdenen seg på, og gjenutgivelsen maktet å klatre høyt på listene i store deler av Europa.
Den originale Levis-reklamen fra 1991:
Etter dette ble The Clash uten tvil en viktig inspirasjonskilder for en gryende interesse for punkmusikken, som allerede var underveis med grunge-bølgen som ennå ikke hadde kommet til overflaten.
Bare noen år senere ble bandet nevnt som viktige forbilder for en hel rekke av grupper som frontet en ny punkbølge.
Should I Stay or Should I Go viste også en besynderlig evne til stadig å vende tilbake, og i 2017 var den igjen høyt på strømmelistene etter en svært sentral rolle i Netflix-serien Stranger Things:
En av flere scener fra sesong 1 av Stranger Things:
Ingen av medlemmene i The Clash maktet vel å etablere seg utenfor bandet etter oppløsningen av bandet, og utenom Joe Strummer holdt de fleste en lav profil gjennom alle år.
The Clash har imidlertid bare fått styrket sin posisjon som en av rockens store utfordrere. Med nedslagsfelt og innflytelse langt etter bandets egen tid.
THE CLASH
Should I Stay or Should I Go
(The Clash)
1991 Epic
Produsert av The Clash
Opprinnelig utgitt på albumet Combat Rock
