Selv i 1991 var det mulig å komme opp med noe helt nytt i popbransjen. Enigma gjorde nettopp det, med en uventet og forunderlig blanding av dansbare rytmer og arkaiske gregorianske chanter.
Bak prosjektet stod rumeneren Michael Cretu (f. 1957), som på midten av 70-tallet hadde flyttet på seg til daværende Vest-Tyskland. Cretu var utdannet keyboardist som raskt ble en ettertraktet studiomusiker i den tyske discobølgen, og han medvirket blant annet på flere av Boney M.s ⟶ innspillinger.
Enkelte små forsøk på en solokarriere, endte i stedet opp som produsent og låtskriver for Sandra ⟶, som han siden også giftet seg med. Sammen skapte de noen av de største suksessen fra det tyske markedet på 80-tallet, noe som også fanget oppmerksomheten til et navn som Mike Oldfield ⟶ – Cretu skulle nettopp bidra til hans 1987-utgivelse Islands.
Og det var nettopp fra Oldfield den første inspirasjonen kom, til eget prosjekt utenfor Sandras sedvanlige europop. Selv på hennes 1990-utgivelse Painting in Yellow kunne man forsiktig høre Oldfields påvirkning til lengre spor og låter. Og på den femdelte The Journey – med samplinger fra Enyas Watermark – var noe av Enigma-soundet allerede på plass.
Cretu som nå var et etablert navn i ekte europop-land, ønsket ikke å markedsføre seg selv ved prosjektet. I stedet skapte han synonymet Curly M.C., noe også hans medhjelpere fulgte opp. Frank Peterson tok pseudonymet F. Gregorian, og fikk nok noe inspirasjon fra prosjektet selv om han trakk seg ut allerede året etter. Noen får år senere skulle nemlig Peterson være med å gjøre Sarah Brightman til en storselger.
Sadeness, som var en helt bevisst feilstaving, gikk raskt til topps på de tyske listene selv uten noen virkelig promotering utover radioene. Musikkvideoen kom først noen uker senere. I løpet av vintermånedene 1991 spredte suksessen seg til de fleste verdenshjørner, og låten toppet etter hvert også i Norge.
Utgivelsen var noe man aldri hadde hørt tidligere, med hypnotiserende rytmer, sensuelle franske vokalfraser – og hva som i følge Cretu selv var rumensk-katolsk munkesang. I ettertid viste det seg at den gregorianske melodien var lånt og samplet fra koret Capella Antiqua München. En kort sak ble gjort opp utenfor rettssystemet, og på videre utgivelser sørget Cretu for at samtlige lånte fraser ble kreditert.
Albumet, MCMXC a.D., gjorde det også riktig så bra her hjemme, men det var ingenting opp mot mottakelsen i USA. På en eller annen måte møtte den der en gryende og populær new age-bevegelse, som gjorde sitt til at utgivelsen over tid solgte over fire millioner bare i Statene. Og ble liggende inne på Billboards albumliste i ubegripelige 262 uker. Det er bare åtte-ni album gjennom alle tider som har ligget lengre på Billboards 200 enn hva Enigma maktet.
I Norge falt interessen nokså raskt etter at folk hadde kjøpt fra seg Sadeness, noe som kanskje skyldes at foruten denne låten – var albumet mer sentrert rundt Cretus kjølige synthlyder enn hva singlen bar bud om.
Kritikerne var også delt på midten. Der noen berømmet den besynderlige og nyskapende miksen av gammelt og nytt, mens andre kalte hele utgivelsen for en slags easy listening sex-trip.
Cretu var smart nok til ikke å gjenta suksessen umiddelbart. I stedet for å hurtig skape en ny Enigma-utgivelse, gikk han i stedet tilbake til europopen og Sandras kommende Close to Seven i 1992. Deretter søkte han nye lydbilder til neste Enigma-utgivelse som skulle komme på tampen av ’93.
Og det til enda større suksess enn med Sadeness.
ENIGMA
Sadeness (Part I)
(Curly M.C./F. Gregorian/David Fairstein)
1990 Virgin
Produsert av Enigma
Utgitt på albumet MCMXC a.D.a
