Black or White var kanskje mest påventende låten av alle i 1991. Og utgitt i helt riktig tid foran julerushet, gjorde den akkurat hva som var forventet fra Michael Jackson.
Jackson hadde arbeidet med låter til albumet Dangerous siden 1989, og Black or White hadde hele tiden ligget og modnet som en tidlig tenkt førstesingle. Noen den selvfølgelig også ble. Låtmessig var den blant de tryggere fra albumet. Og med en gitarintro fra Slash – innspilt i siste liten – fikk innspillingen det siste, lille ekstra som sørget for oppmerksomhet også fra rockeleiren.
Tittelen, i dag nokså mange steder gjengitt feilaktig som Black and White, skapte mer oppmerksomhet i land som Norge fremfor det britiskspråklige markedet. Her på berget tolket mange det jo naturlig nok opp mot Jacksons skiftende hudfarge, og det vel rimelig å anta at dette hadde noe med språket å gjøre. Svært få, om noen, skribenter i de engelskspråklige landene har selv i ettertid påpekt denne tvetydingen.
To offisielle musikkvideoer ble lansert. En seks-minutters standardutgave, samt en kortfilm på elleve minutter med en slags panter-Jackson dansende i nokså utfordrende positurer etter den egentlige slutten av låten: En sekvens han siden brukte på scenen i flere settinger.
Tekstlinjene var også typiske for albumet som ble utgitt et par-tre uker etter låten: Sedvanlige strofer om uskyldig kjærlighet var nesten helt borte, og Jackson fokuserte på en rekke temaer som oppvekst, rasisme og selvransakelse.
Han hadde også kvittet seg med produsent Quincy Jones, visstnok i etterkant ikke å ha vært helt fornøyd med Bad fra 1987. I stedet slo han seg sammen med blant andre Bill Bottrell og Teddy Riley. Begge låtskrivere og produsenter med røtter nokså langt fra Jacksons tidligere låter og stil.
Resultatet ble at Dangerous fremstod som eksperimentelt, litt utfordrende – og med inspirasjon fra en rekke sjangre. Spesielt var den gryende new jack swing-en til stede i lydbildet, noe som gjorde at flere europeiske musikkjournalister påpekte at albumet nesten hadde en amerikansk halvdel – med en mer spiselig europeisk avslutning.
Blant musikk-kritikerne ble Dangerous – og Black or White – i pressen mottatt adskillig bedre enn i norske aviser. Der for eksempel VG ikke syntes dette var noe særlig farlig i det hele tatt, og delte ut en helt grei firer på terningen.
Ettermælet til Dangerous har også blitt litt forunderlig todelt. I motsetning til de to forrige Jackson-albumene, fikk Jackson ikke samme store hits videre med sine kommende singler. Og de ble det nok av fra albumet. Fire topp 10-hits på Billboard var allikevel ikke noe å kimse av, men ikke alle av disse gjorde det like bra i Europa – eller Norge.
Tre påfølgende låter, Remember the Time, In the Closet og Who Is It snek seg så vidt inn på VGs singleliste, mens det var først på tampen av 1992 at to av de siste låtene utgitt fra Dangerous klatret høyere: Heal the World (nr 6) og Give In to Me (7). Allikevel: Før strømmetjenestene tok over markedet, hadde Jackson med dette rekord i Norge med seks singler fra ett og samme album inne på singlelisten.
Dangerous er av svært mange i dag regnet som en av Michael Jackson to store, nesten oppe ved siden av Thriller. Utgivelsen har med tiden solgt langt bedre enn Bad, og flere låter har overlevd både på radiostasjoner og spillelister helt siden 1991.
Black or White blir i dag regnet som en «trygg» klassiker fra utgivelsen, men ofte blir låter gom Give In to Me og Who Is It trukket frem som albumets virkelige skjulte perler. Og så Heal the World, da, som helt siden 1991/92 har levd sitt eget lille liv.
Jackson reiste fra sommeren 1992 ut på til da tidenes mest påkostede turné i Dangerous World Tour – inkludert et vanvittig medietekke 15. juli da han gjestet Valle Hovin foran 35 000 publikummere. Turnéen skulle opprinnelig ha strukket seg helt til førjulstidene 1993, men på høyden av populariteten – startet det for alvor å ta fyr rundt Jacksons privatliv.
Flere av de siste konsertene ble avlyst grunnet helseproblemer, han fikk Jordan Chandler-saken tredd ut over både seg og sladderpressen. Og til alles store overraskelse: Han inngikk et svært omdiskutert ekteskap med Lisa Marie Presley.
Chandler-beskyldningene ble senere tilbakevist, men Jacksons karriere hadde allikevel fått seg en nokså solid ripe i lakken.
Kanskje smart nok trakk han seg tilbake fra opptredener i nesten to år, der han valgte å skrive ny musikk – og forberedte seg også på sin første egentlige oppsummering av karrieren.
I 1995 kom dobbelt-utgivelsen HIStory anført av singlen Scream i duett med søsteren Janet. Men det skulle bli en grønn ballade som fikk Jackson (nesten) tilbake til toppen i Norge.
MICHAEL JACKSON (1958-2009)
Black or White
(Michael Jackson/Bill Bottrell)
1991 Epic
Produsert av Michael Jackson og Bill Bottrell
Utgitt på albumet Dangerous
