Vanilla Ice – alias Robert Matthew Van Winkle – seilte inn i rapp-sirkuset som et friskt pust, der rappen til da ofte hadde blitt ignorert av det store publikumet.
Selv i USA hadde rapp-musikken stort sett vært populær hos i det mest hippe gatemiljøene, og i særdeleshet storbyene.
Ice Ice Baby endret på det, og ble i sin tid også godt mottatt av kritikerne. Låten formelig ranet basslinjene fra Under Pressure fra Queen → og David Bowie → tilbake i 1982. Det gikk noen år før disse fikk kreditering fra Vanilla Ice for låten, og på sikt var den en av innspillingene som var med på å endre premissene for når samplede strofer skulle bli kreditert de originale låtskriverne.
Van Winkle/Ice var fra Dallas i Texas, som definitivt ikke var den første byen man tenkte på når det gjaldt sort r&b og hiphop. Vanilla var opprinnelig et økenavn fra oppveksten, da Van Winkle var opptatt med breakdance i en gjeng med fargede venner – som en enslig hvit danser i flokken.
Han ble etter hvert en lovende motorcross-kjører, som utover i 20-årene beholdt kontakten med hiphop-miljøet nærmest som en hobby utenfor banen. Men fra 1985 ble han en del av miljøet rundt klubben City Lights i Dallas, som oppdaget Van Winkle som en lovende rapper.
Det var fra dette miljøet han som Vanilla Ice fikk foreta en rekke innspillinger, der Ice Ice Baby var en av flere låter som skulle utgjøre debutalbumet To the Extreme. Lille SBK, en divisjon av EMI, fanget opp både Ice, låt og album – og i løpet av høsten fanget den hvite rapperen nok oppmerksomhet til at den til slutt klatret helt til topps på Billboard.
Det var egentlig etter et nokså mislykket forsøk på en første single, en versjon av Play That Funky Music, der Ice Ice Baby hadde vært b-siden.
Låten ble uansett den første rene hiphop-låten til å toppe i USA, noe den også gjentok i en rekke andre land. I Norge gikk den til en nummer to, og selv albumet fikk noe få uker inne på VGs albumliste.
I USA fikk suksessen følger i at første single, Play That Funky Music, også gjorde det riktig så bra. Og albumet solgte i sju millioner bare i USA.
Men deretter ble det fullstendig stopp.
Og hovedgrunnen for det lå nok på Vanilla Ice selv. Først og fremst syntes han å mangle både scene- og presse-tekke. For ikke å snakke om etikette. Deretter startet den først så positive musikkpressen å bemerke at muligens behersket han rappen noe bedre i studio enn på en live scene. Og ikke minst ble han blant det store publikummet etter hvert sett på som den rappende motorcross-kjøreren – fremfor som en artist.
Vanilla Ice sluttet aldri å utgi verken låter eller album, men etter 1991 har ikke en eneste liten utgivelse funnet veien på noen som helst hitliste i hele verden. Bortsett fra en svært uoffisiell 146. plass i 2008 i Storbritannia. Da med Ice Ice Baby 2008 … Og en gjesteopptreden på Jedwards Under Pressure (Ice Ice Baby) som toppet de irske listene i 2010.
Vanilla Ice forsøkte seg deretter med noe så forskjellig som wrestling, opptredener i reality-shows – og et par forsøk som skuespiller.
Ice Ice Baby har siden nærmest blitt slaktet av senere musikkritikere og rappere, og Eminem har ærlig uttalt at han vurderte å avslutte karrieren da han hørte låten i sin tid.
Vanilla Ice har siden slått tilbake og uttalt at han i grunnen gjorde hva alle rappere gjorde: Ice Ice Baby var om hans ungdomstid og oppvekst. Og da kan man også trygt sitere følgende fra låten:
Now that the party is jumping
With the bass kicked in, and the Vegas are pumping
Quick to the point, to the point, no faking
Cooking MCs like a pound of bacon
Kanskje var det like greit for Vanilla Ice’ del at han ikke skrev låten selv.
VANILLA ICE
Ice Ice Baby
(Mario Johnson)*
1990 SBK
Produsert av Vanilla Ice*
Utgitt på albumet To the Extreme
*Senere kreditert til Queen og David Bowie
