Paul Young hadde ikke vært helt heldig etter suksessen med Everytime You Go Awayi 1985. Han hadde riktignok holdt stand på britisk hjemmebane, men utenfor måtte det en duett til for å få ham tilbake.
Hans to album med Between Two Fires (1986) og Other Voices (1990) hadde begge blitt rimelig godt mottatt på det britiske markedet. Den virkelige store låten fra disse to utgivelsene manglet kanskje, og verken singler eller album så man snurten til på de norske listene.
Kanskje noe rart siden hans forrige utgivelser hadde solgt godt i Norge. Muligens lå årsaken i at mange så Young som en typisk balladesanger, der hans senere album var mer rettet inn mot popmarkedet.
I 1991 rettet han opp i det, da to låter – begge duetter – sendte Paul Young tilbake både på radioer og ikke minst til platekjøperne.
Senza una donna (Without a Woman) var innspilt med italienske Zucchero (f. 1955). Hans egentlige navn var Adelmo Fornaciari, men det kjente vel knapt selv italienerne til.
Zucchero opererte egentlig litt utenfor det sedvanlige italienske markedet, selv om hans første utgivelser var innspilt på hjemmespråket. Repertoaret var klart inspirert av sedvanlige amerikanske sjangre. Han hadde en egen stemme som ofte ble sammenlignet med Joe Cocker, og fra utgivelsen Blue’s i 1987 – var og ble han kanskje Italias største navn innen rocken.
Senza una Donna var opprinnelig hentet fra nettopp dette albumet og låten hadde da blitt en fin suksess i Italia, men pussig nok også i Nederland. På de italienske markedet satte dette albumet salgsrekorder, tett og like godt etterfølgt av hans neste utgivelse to år senere.
Både salgstall og stemme førte til samarbeid med navn som Eric Clapton og nettopp Joe Cocker, og i 1990 ble oppdaterte utgaver av hans italienske låter «oversatt» til engelsk og forsøkt solgt inn på europeiske markedet.
Duetten med Paul Young var opprinnelig inkludert på denne utgivelsen, som i Norge fikk den enkle tittelen Zucchero og solgte greit også her. Som single kom låten inn på VGs lister i mai, og man ble først kvitt den langt ut i september etter nitten lange uker. Frem til Bryan Adams rett og slett okkuperte førsteplassene på sommeren, var det Senza unna donna som en stund var den fremste kandidaten som årets store ballade.
Deretter tok karrierene til Paul Young og Zucchero nokså forskjellige retninger. Zucchero maktet riktignok ikke å etablere seg som et stort navn på de nordlige breddegradene, men han forble stor i Italia – og egentlig i samtlige land som grenset til Alpene. Han har hatt en stor karriere like til i dag, og nesten samtlige album har toppet de hjemlige listene og solgt til plaitnum. Og vel så det.
Han har også blitt kjent for å dukke opp i de minst ventende sammenhenger, der han har opptrådd både live og i studio med en bråte av de aller største navnene innen både rock og pop.
Paul Young maktet aldri å videreføre denne balladen videre. Han ville ikke heller. Men han kom da med en versjon av Crowded House’ Don’t Dream It’s Over i september ’91, som maktet seks småfine uker også på norske lister. Hans samlealbum From Time To Time solgte heller ikke ille, men etter dette hadde han tydelig fått nok av poptilværelsen og satset på alle mulige andre fronter.
Fra 1993 konsentrerte hans seg om gruppen og Tex-Mex-prosjektet Los Pacaminos, som etter hvert fikk et ry på seg som et fengende flott live-band. De har holdt på til dags dato, og til tider langt overgått et par små forsøk på soloutgivelser fra Young selv.
Paul Young var kanskje allerede på 80-tallet ikke helt komfortabel med sin påklistrede status som «popstjerne». Etter noen millioner solgte album, valgte han å gjøre akkurat hva han likte best. Og med et par solide låter levende i live på natt-ønskene lenge etter 1991 og Senza una donna, hadde han trolig råd til det.
ZUCCHERO & PAUL YOUNG
Senza una donna (Without a Woman)
(Zucchero/Frank Musker)
1990 London
Produsert av Corrado Rustici
Også utgitt på Paul Youngs From Time To Time
