Det var lyden fra S-byene som startet å slå ned som små bomber i 1992. Seattle og Stockholm skulle på hvert sitt svært forskjellige vis bli førende for mye av musikken videre ut tiåret. Men Seattle ledet først an.
1992 var allikevel ikke det store omveltningsåret. Tvert om. Listene bar mer preg av stagnasjon, der ekkoet av de store utgivelsene fra 1991 ennå veltet ut over både konserter og radioer.
Michael Jackson og Metallica preget mye av lydbildet de første månedene av året, stadig førene med nye låter fra sine store 1991-utgivelser. 1992 ble også farget av store og etterlengtende utgivelser fra navn som Bruce Springsteen, Bon Jovi, Def Leppard – og Madonna. Der sistnevnte for første gang siden gjennombruddet på midten av 80-tallet, møtte motbør både fra kritikere og publikum.
Der topplåtene i 1991 nesten uten unntak hadde vært preget av kjente og kjære navn, bød 1992 på flere overraskelser. I alle fall i Norge.
Maggie Reilly ble et av årets mest populære navn med sin Everytime We Touch. Danskene fikk omsider en virkelig topplåt også her i nord med Michael Learns to Rock. Og fra USA kom totalt ukjente Mr. Big og fikk alle å synge med til To Be with You.
Fra Sverige lød dunkende og fremtidslovende rytmer fra klubbene i Stockholm, men det var allikevel fra Göteborg at det sakte åpenbarte seg nok et svensk toppnavn etter ABBA og Roxette: Ace Of Base. Og på albumlistene la det norske publikumet sin elsk på stødige veteraner som Randy Crawford og Delbert McClinton.
1992 var også da den utskjelte og trendsettende Absolute-serien starte å selge i Norge, etter modell fra svenskene. Det var starten på en helt ny trend på det nå dominerende CD-markedet. Samleplater etter alle mulige – og umulige – modeller skulle snart bli mer regelen enn unntaket.
Men 1992 var først og fremst rockens år. Nirvanas. Seattles. Der nye lydmurer børt fullstendig ned radiorocken fra 80-tallet. Powerballadene og lighterne stilnet, og Kurt Cobain ble et ikon ved siden av Sid Vicious og Jim Morrison.
Nirvana var fengende nok for popfolket, og piggtrået nok for rockerne. Og de ville noe. Svært få av de tyngre navnene, spesielt fra USA, overlevde 1992. Og de som gjorde det, var enten for store (Def Leppard) – eller de våget å tenke nytt (Bon Jovi).
Bølgene som kom fra både Seattle og delvis Stockholm, skulle farge lister og utgivelser de to-tre neste årene. 1992 var kanskje ikke det beste året i pop- og rockhistorien. Men det var et av de mest spennende.
1992 satte for øvrig rekord i antall låter som inn på Norges offisielle singleliste i løpet av året: 89 i tallet.