Alban Nwapa var født i Nigeria og emigrerte til Stockholm i en alder av 23. Grunn? Han ønsket å bli tannlege.
Med seg trakk han musikalske forbilder så vel fra nigerianske navn som Fela Kuti, som James Brown. Og gjennom studiene, og for å finansiere disse, tok Alban på seg DJ-oppdrag på den nokså urbane klubben Alphabet Street i den svenske hovedstaden.
Resultatet var nesten dømt til bli noe særegent.
Til forskjell fra de fleste DJ-er på denne tiden, pratet («rappet») ofte Alban med og over låtene som ble spilt. Noe som vekket oppmerksomhet hos den da ennå ukjente Denniz Pop. En norskættet svenske som også ble sentral i Ace Of Base’ ⟶ karriere.
Pop var med å bringe ut Dr. Albans debut Hello Africa ut til de store massene. En helt annerledes låt, som stort sett bare bestod av Albans prat og rapp bak dunkende rytmer basert både på nigerianske og vestlige tradisjoner.
Denne utgivelsen ble en stor suksess ikke bare i Sverige, men også flere andre europeiske land. Oppfølgeren No Coke fikk også god oppmerksomhet, ikke minst grunnet tittelen. Og denne svippet som første Dr. Alban-låt innom VGs Topp 10 i april 1991.
Det var imidlertid hans andre utgivelse som sørget for de virkelige store salgstallene, der Dr. Alban i samarbeid med Denniz Pop hev seg på den gryende eurodance-bølgen. Første single, It’s My Life, ble en av årets store farsotter. Ikke bare en gang, men i to runder. Noe som skyldes bruk i en tampong-reklame(!) senere på året.
Låten beholdt Dr. Albans særegne nigeriansk-engelske rapp, men inneholdt også vokallinjer med korister inspirert av amerikansk gospel. Miksen gjorde hele usedvanlig fengende, og It’s My Life kan vel sies å være den første rene eurodance-utgivelsen som ble en stor suksess.
I Norge ble den en av sensommerens store hits, der låten ble liggende femten uker på listene med en nummer 2 som høyeste plassering.
Dr. Alban maktet å følge opp denne låten med flere singler som solgte bra og duret høylytt rundt på diskoteker og klubber. I Norge ble både Sing Hallelujah! året etter stor (nr. 3), mens han i 1995 maktet å gjøre det helt greit med This Time I’m Free som gikk til en nummer 5.
Også tittelsporet til hans tredje album, Look Whos’ Talking, gjorde det svært bra i store deler av Europa i 1994.
Etter blant annet 11 topp 20-singler hjemme i Sverge, stilnet karrieren fra 1997 og utover – da den egentlige bølgen av eurodance-en stilnet. Han fikk også en ripe i lakken på tampen av tiåret, da hans eget selskap – Dr- Records – ble anklaget for å ha fusket seg inn på de svenske listene.
Bortsett fra låten Work, Work i 2003, ble det stille fra Dr. Alban. Og et forsøk på et comeback i 2008 gikk heller unotert hen.
Dr. Alban har det siste tiåret stort sett vært borte fra søkelyset. Men han har dukket opp i samarbeid med flere andre 90-tallshelter på ymse utgivelser.
I 2020 var han tilbake med Drama. En låt på svensk som var et solid spark til svenske tabloid-medier, og hans nokså trøblete forhold til dem gjennom alle år.
DR. ALBAN (f. 1957)
It’s My Life
(Dr. Alban/Denniz Pop)
1992 SweMix
Produsert av Denniz Pop
Utgitt på albumet One Love
