Lyden av skurrende gitarer som endret det meste innen den eksisterende rocken, var et så markant skille at den formelig feide nesten samtlige 80-tallsrockere av banen. Seattle ble med ett verdens viktigste by, og det var Nirvana som ledet an.
Nirvana som gruppe ble opprinnelig dannet i 1987 av vokalisten og gitaristen Kurt Cobain (1967-94) og bassisten Krist Novoselic (f. 1965). Dave Grohl (f. 1969) ble først deres faste trommeslager fra høsten 1990.
Den daværende duoen var hjemmehørende i lille Aberdeen, snaue to timer sørøst for Seattle. Sammen utviklet de en særskilt stil midt mellom aggresjonen fra punken, men iblandet adskillig mer melodiøse strofer og et trøkk hentet fra heavy-sjangeren.
Nirvanas fremste kjennetegn ble deres vekslinger mellom rolige verselinjer og full trøkk i refrengene, noe som skulle farge den gryende grungen som sjanger. Flere andre grupper på tampen av 80-tallet opptrådde med et lignende uttrykk i Seattle-området. Noe man ofte har forklart med byens beliggenhet langt borte fra de større musikkbyene i USA.
Bandets første utgivelse, Bleach, i 1989 ble mildt sagt bare måtelig mottatt i sin tid. Albumet solgte i om lag 40 000 eksemplarer, men fikk allikevel fin omtale i flere bransjeaviser. Gruppen fikk også et visst fotfeste i enkelte college-miljøer i Statene.
Sentralt i Seattle stod også det lokale selskapet Sub Pop, som slett ikke var redd for å signere flere av de alternative navnene som stod frem i byen. Ved siden av Nirvana, signerte selskapet også navn som Soundgarden.
I 1990 fanget Nirvana oppmerksomheten til de nystartede selskapet DGC, et datterselskap av Geffen Records. DGC var nettopp opprettet for å fange opp nye navn, og spesielt innen den mer alternative rocken.
Med Geffen i ryggen reiste Nirvana fra Seattle til Los Angeles, og fikk undergrunnsprodusenten Butch Vig med seg i studio. Da Nevermind var ferdig innspilt, gikk tråden videre til mikseren Andy Wallace – som ga utgivelsen det endelige lydbildet.
Resultatet skulle føre til et oppgjør med gjeldende linjer innen rocken, ikke ulik slik punken hadde endret spillereglene på tampen av 70-tallet. Men til forskjell fra punken, var Nirvana – og – grungen – gjennomgående produsert. Det var mye av miksingen og produksjonen på Nevermind som ga utgivelsen sitt særpreg.
Smells Like Teen Spirit var selve opprøret, en såkalt sleeper av en låt som slett ikke tok av med det samme den ble utgitt i september 1991. Låten eide en kraft og en oppriktighet man sjeldent hørte fra etablerte navn, og den slo etter hvert til rettet mot en hel generasjon – som virket lut lei etablerte heavy-rockere med stort sett et einskilt fokus på powerballader og image.
I løpet av høsten 1991 i USA, bare steg populariteten til både Smells Like Teen Spirit og Nirvana. Og Kurt Cobain og gruppen ble raskt kjent for intense opptredener, der mediene like kjapt hev seg på med både sanne og ikke fullt så usanne historier om Cobains nokså heseblesende privatliv.
Albumet vekket først interesse i Norge i starten av desember, og like på nyåret debuterte Smells Like Teen Spirit på norske lister. Låten ble en av vinterens farsotter, og endret også mye på de norske lyttervanene. Den nådde riktignok ikke helt til topps. Til det ble en viss duett mellom George Michael ⟶ og Elton John ⟶ for sterk.
Albumet Nevermind ble også i Norge en storselger med sine nitten uker på listene.
Grunge-bølgen spredte seg deretter raskt med flere fremadstormende navn, i første rekke Pearl Jam. Men få maktet å gjenskapte lydbildet og ikke minst populariteten til Nirvana. Gruppens tredje album, In Utero, ble også godt mottatt i 1993. Selv om denne bare ble måtelig populær i Norge.
Da Kurt Cobain begikk selvmord i 1994, ble han raskt et navn for sin generasjon – slik Jim Morrison hadde blitt på 70-tallet. Med dette stanset også den egentlige grunge-bølgen, selv om etterdønningene skulle farge rocken hele resten av tiåret.
Nirvana var bandet som vendte opp-ned på den etablerte rocken, og skapte bokstavelig talt nye toner og ord for en hel generasjon. I årene som kom var det stort sett nedstrippede gitarlåter som kulle prege lister og radioer, før en ny bølge av punk startet å gjøre seg gjeldene fra om lag midten av tiåret.
I etterkant av Cobains død fikk trommis Grohl en videre karriere i Foo Fighters, mens bassist Novoselic valgte å kjøre videre med egne og alternative musikalske prosjekter.
I dag blir både Nevermind og Smells Like Teen Spirit regnet som noen av de mest viktige og kraftfulle innspillingene som noensinne har kommet rocken til gode.
NIRVANA
Smells Like Teen Spirit
(Nirvana)
1991 DGC
Produsert av Butch Vig
Utgitt på albumet Nevermind
