deLillos – Neste sommer

Det var en gang en sommer i 1984. Det var den gang da Phil Collins toppet listene, Wham! var de største idolene – og Åge Aleksandersen regjerte som norskkonge på norsk. Og selvfølgelig da deLillos ble født.

deLillos var først, men ikke alltid bare fremst, Lars Lillo-Stenberg (f. 1962) som hadde nok av musikalsk tyngde i blodårene. Syngende på fineste riksmål, og med en slags nestenfalsk nasal stemme, fikk gruppen oppmerksomhet fra første utgivelse.

Låter som Tøff i pyjamas og Min beibi dro avsted ble både radio- og publikumsfavoritter. Og sørget for at albumet Suser avgårde ble en overraskende stor suksess da dette ble utgitt i november 1986.

Stilen var verken rock eller pop, eller helst en krysning midt mellom. Og det nostalgiske i tekstene, til tider både varme, smått ironiske og til tider naive – fikk lytterne til å smile ofte så gjenkjennende. de Lillos spilte bevisst på du og jeg og det hverdagslige, og gjerne med både flaue og mindre flaue minner fra oppvekst og ungdom. Noe som gjennom hele karrieren også skulle vises igjen på bandets nokså gjenkjennelige albumcovre.

Ved siden av Lars Lillo selv, skulle bassit og medvokalist Lars Fredrik Beckstrøm (f. 1960) bli den viktigste bidragsyteren til gruppen gjennom alle år. Besetningen var ellers noe preget av gjennomtrekk de første årene, men fra 1992 ble deLillos stabilisert som en kvartett med trommeslager Øystein Paasche og gitaristen Lars Lundevall.

Da hadde deLillos allerede vært riktig så aktive både på landeveiene og i studio, og hele fem album hadde det kommet fra gruppen i tidsrommet 1986 til 1991. Ikke alle disse albumene var vel like vellykkede, og salgstallene var også svært varierende. Men S’il vous plaît (1987) sørget for deres første listeplassering også på singlelistene, og tittelsporet fra Hjernen er alene (1989) regnes i dag som en klassiker innen norsk pop og rock.

Etter disse nokså intense årene tok deLillos seg en pause i 1992, samme året som unge Lundevall overtok gitarene. Da de vendte tilbake til studio, byttet de også produsent til Kyrre Fritzner, og resultatet ble adskillig mer gitarorientert enn tidligere.

Egentlig med nok av låter til det kommende albumet, følte allikevel Fritzner at noe manglet i rekken av spor. Og historien sier at Lars regelrett ble sendt hjem for å komme opp med en gitarlåt som kunne gjøre litt sus i rekkene.

Tekstlinjene på Neste sommer ble skrevet ganske så hastig, men traff øyeblikket på strak arm. I stedet for kanskje å spille på tidligere somre som 1983, eller 1973 for den saks skyld, møtte utgivelsen de fleste på hjemmebane ved å handle om nettopp utgivelsesåret. Og med den fikk låten en relevans som skulle gjøre den like populær både ti, tjue og (trolig) tretti år senere.

Albumet ble belønnet med en Spelemann, og selv om selve låten aldri kom inn på VGs singleliste – ble selve albumet gruppenes mest populære gjennom hele karrieren. Også i salgstall.

Da Seigmenn året etter fikk solid oppmerksomhet for deres versjon av Hjernen er alene, sendte dette deLillos opp i eliten av norske band. Og i dag blir gruppen regnet som en av «De fire store» innen norsk rock ved sien av DumDumBoys, Raga Rockers og Jokke & Valentinerne.

Ser man bort fra den lille nedturen med Kast alle papirene (1999), forble deLillos blant landets mest populære navn også inn i det nye årtusenet.

Da valgte Lars-Lillo Stenberg å vende tilbake til trio-besetningen fra 80-tallet – med originaltrommis Rune Lindstrøm . Og Suser Videre fra 2006 ble utgitt under navnet deLillos’85.

Fra 2009 var gruppen igjen et rent deLillos, og fra albumet Rett og slett livet (2014) var besetningen den samme som på 90-tallet.

deLillos har gjennom karrieren gitt ut sytten mer eller mindre rene studioalbum, der La oss bli fri for all nostalgi er deres foreløpig nyeste album fra 2017. De har alle år turnert flittig fra de minste klubbene til de største festivalene, og har forblitt en av landets store navn også fra scenen.

Bandet ble blant de tidligste navnene til å bli innlemmet i norske Rockeheim Hall of Fame, og har aldri falt for fristelsen til helt å «glemme» de klassiske låtene til fordel nyere utgivelser.

Neste sommer har satt seg i den norske skattekisten av klassikere, og kanskje har den også en av tidenes mest gjennomførte norske musikkvideoer å vise til.


deLillos

Neste sommer
(Kyrre S. Fritzner/Lars Lillo-Stenberg)
1993 Sonet
Produsert av Kyrre S. Fritzner og deLillos
Utgitt på albumet Neste sommer