Meat Loaf – I’d Do Anything for Love

Meat Loaf, eller Marvin Lee Aday som han egentlig het, vi for alltid være forbundet med sin mildt sags overveldende Bat Out of Hell fra 1977.

Så hva gjorde man når karrieren ikke helt hadde levd opp til forventningene i ettertid? Jo, man gikk i gang med kapittel «Bat» 2.

Meat Loaf kom fra scenen og hadde tatt med seg erfaring fra musikalske oppsetninger helt siden skoledagene i Dallas. Han hadde en god stemme, og fikk faktisk allerede i 1971 utgitt en enslig innspilling med Shaun Murphy i duetten Stoney & Meatloaf. Noe som førte til en viss oppmerksomhet i USA, men uten noe større gjennombrudd.

Meat Loaf, et kallenavn han hadde hatt siden barndommen av, vekslet på denne tiden mellom Los Angeles og New York – der han blant annet opptrådde i den originale Rocky Horror Show.

Det var i 1973 han første gang møtte på Jim Steinman, som på denne tiden var en nokså håpefull og kanskje over-pretensiøs komponist av scene-oppsetninger. Hans Neverland, med røtter fra Peter Pan, skulle gå igjen i flere av kommende storlåter. Både for Meat Loaf og andre navn.

Det skulle gå fire år før Bat Out of Hell tok form. En slags ellevill rocke-opera, som egentlig ikke var det, med røtter fra både Phil Spectors lydmurer, ekko fra Springsteens ⟶ Born to Run. Og litt Wagner-opera.

Ingen verken ville eller turte å gi galskapen ut, og som sjefen for CBS visstnok ga tilbakemelding om: «Hør her: En låt skriver man i formen A, B, C, B, C, C. Dere skriver som A, D, F, G, B, D, C!».

Det tok ett år før publikum forstod dette her, men i løpet av 1978 tok salgstallene fullstendig av. Og med årene har over 40 millioner Bat-album blitt solgt, noe som gjør den et av tidenes mest solgte utgivelse.

Formelen var å ikke ha noen formel, men å strekke låter og lydbilder ut så langt som over hodet mulig. Det var så langt unna trendene på tampen av tiåret man kunne komme, men spesielt de amerikanske tenåringene ble fengslet. For låtene handlet jo om dem. Bare til det ekstreme.

Jim Steinman var ikke den som lagde en låt rundt kaffebordet, og Meat Loaf selv fikk også stemmeproblemer på tampet av 70-tallet.

Derfor kom det ingen umiddelbar oppfølger fra duoen, og da den kom med Dead Ringer i 1981 – var noe av magien borte.

Litt ironisk nok hadde aldri Bat Out of Hell (på den tiden) kommet inn på våre lister i Norge, men oppfølgeren gjorde det. Om ikke så veldig bra og lenge.

Meat Loaf brøt deretter samarbeidet med Steinman (som jo aldri kunne få ferdig en låt!). Og sistnevnte startet deretter, til Meat Loafs forargelse, et samarbeid med Bonnie Tyler ⟶ . Noe som jo skulle gå riktig så bra.

Både karriere og salgstall var derimot stadig dalende utover 80-tallet, men Meat Loaf reddet seg da i land med enkeltlåter som blant annet Modern Girl fra 1984.

Etter et tiår med til tider litt heftige krangler mellom de to herrene, fant Steinman og Meat Loaf bokstavelig talt tonen igjen i 1990. Da hadde Steinman nettopp kommet fra prosjektet Pandora’s Box, som ikke helt hadde blitt den suksessen han hadde håpet på.

Låter fra Pandora’s Box ble tatt med til studio og viderutviklet, og i løpet av 1991 var innspillingen av en egentlig oppfølger av Bat Out of Hell i gang.

Som i 1977 kom første låt I’d Do Anything for Love (But I Won’t Do That) fullstendig fra sidelinjen og satte vel bokstavelig talt ut både publikum og kritikerne. Det overdådige var intakt, og vel så det, og det var ingenting å si på verken ambisjonene – eller lengden av låten. I full utstrekning kjørte man av gårde i tolv minutter på albumet, mens radioene ble foret med et utdrag på fem!

Låten skjøt til topps i over 20 land, og kanskje behøvde lyttere og platekjøpere litt pompøs Wagner-fantasy mellom lettbeint dance og forsøksvise seriøse grungere.

Både singlen og det påfølgende Bat Out of Hell II: Back into Hell re-etablere Meat Loafs karriere. Noe han utnyttet noe bedre denne gangen, da den kommende Welcome To the Neighborhood to år senere slett ikke gjorde det så ille. Men det var igjen uten Steinman, som da for alvor ble opptatt med utvikle den tidlige Neverland til et fullt musikal-stykke.

Meat Loaf forsvant fra søkelyset siste del av 90-tallet og konsentrerte seg om seg selv og familie. Han gjorde deretter et heller forbigått comeback i 2003, før han igjen endte i muntlige krangler med Steinman.

Det siste skulle forunderlig nok, men ikke helt uventet, ende i et i tredje kapittel av Bat-eposet. Og en retur til toppen av de norske listene.


MEAT LOAF (1947-2022)

I’d Do Anything for Love (But I Won’t Do That)
(Jim Steinman)
1993 Virgin
Produsert av Jim Steinman
Utgitt på albumet Bat Out of Hell II: Back into Hell