Det var vel de som hadde avskrevet Pet Shop Boys, etter at duoen hadde ankommet 90-tallet på noe vikende front. Men Pet Shop Boys skulle aldri avskrives.
Deres Behavior fra 1990 hadde bare blitt sånn måtelig mottatt, etter at duoen hadde dominert listene de siste årene av 80-tallet. Ett enslig unntak hadde vært singlen So Hard, som med nød og neppe – så langt- hadde reddet det nye tiåret for Tennant og Lowe. I alle fall i Norge.
I 1993 var vel Pet Shop Boys sett på som litt typiske 80-talls helter, som man slett ikke så for seg skulle klare å komme tilbake blant nyere lydbølger og adskillig freskere klubbrytmer. I alle fall utenfor det britiske markedet, der duoen ennå var vel ansett. Ikke minst grunnet deres stadig ironiske og også lett samfunnskritiske tekstlinjer, som man vel helst nettopp burde være en brite for å forstå.
Utgivelsen Very utgitt i september 1993, viste derimot at Pet Shop Boys slett ikke hadde oversett omveltningene innen den elektroniske popmusikken. Det lettere pompøse og det gjenkjennelige soundet var stadig på plass, men utgivelsen var adskillig mer friskere og rettet mot dansegulvet.
I Storbritannia ble utgivelsen faktisk deres største suksess noensinne, anført av en vellykket førstesingle – Can You Forgive Me? – som førte duoen tilbake høyt på de britiske listene.
Den virkelige store låten kom først på sommeren, da en nesten absurd og lettbeint versjon av Village Peoples ⟶ 1979-låt – Go West – sørget for duoens største låt siden Always On My Mind fem år tidligere.
Låten hadde i sin tid bare vært en moderat suksess, men i Pet Shop Boys’ versjon skulle den toppe i en rekke land. Og sørge for at både salgstall og listeplasseringer for sågar single som album, nådde gamle høyder.
Versjonen hadde opprinnelig vært påtenkt som en veldedighetslåt til AIDS-forskningen, men fikk med tiden stadige nye føtter å stå på. Før den endte opp i den endelige sommerlige utgaven, med stort kor, brass-seksjon – og en lite mellomparti skrevet av Tennant og Lowe for anledningen.
Pet Shop Boys skulle definitivt ikke bruke denne suksessen til å trygge sine videre utgivelser. I stedet startet duoen å eksperimentere med både lydbilde og uttrykk. Ikke alt som kom, var like vellykket verken kommersielt eller blant kritikerne. Men den etter hvert noe kompromissløse holdningen til både stil og utgivelser, sørget etter hvert at gjennom årene ble noen virkelige kritikeryndlinger.
Selv om Pet Shop Boys aldri siden besøkte de norske låtlistene i Norge etter Go West, ble allikevel låter som I Don’t Know What You Want but I Can’t Give It Any More (1999) og I’m with Stupid (2006) god kjent gjennom solide radioavspillinger. Og hjemme på det britiske markedet, har en låt som It Doesn’t Often Snow At Christmas blitt en sann juletradisjon.
Fra å være et egentlig singlenavn på 80-tallet, har Pet Shop Boys til i dag blitt et utpreget albumnavn. Men gode kritikker og selv med dagens strømmetjenester, svært høye listeplasseringer.
De store låtene forsvant ved Spotifys fødsel, men duoen har allikevel klart – som kanskje det eneste navnet fra 80-tallets syntpop-alder- å holde seg levende gjennom de siste tiårene.
PET SHOP BOYS
Go West
(Jacques Morali/Henri Belolo/Victor Willis/Neil Tennant/Chris Lowe)
1993 Parlaphone
Produsert av Pet Shop Boys og Stephen Hague
Utgitt på albumet Very
