Veien kunne synes lang fra å være noen litt glemte Rogalands-favoritter, til å bli et av de største norske navnene innen norsk rock og pop på starten av 90-tallet.
Før Trondheim påropte seg å være landets rocke-hovedstad, var Stavanger i overgangen til 80-tallet et musikalsk mekka for gitarbaserte band på morsmålet. Ikke bare på norsk, men også på klinkende dialekt.
Mods var et av flere navn med til dels landsomfattende suksess som kom ut av denne bølgen. Et navn som igjen stammet fra Rennesøy-baserte Catrix på midten av 70-tallet.
Trioen som i 1987 skulle danne The September When, hadde alle spilt i Mods storhetstid på starten av tiåret. Morten Abel (f. 1962) var vokalist og låtskriver, men trakterte også gitarer. Helge Hummervoll (f. 1961) la sin hånd om tangentene, mens Tor Øyvind Syvertsen (1962-2022) bidro som gitarist.
Fra den nostalgiske og nesten litt naive gitarpopen fra Mods, la trioen om stilen til en litt sofistikert gitarpop. Noe som ikke akkurat satte verken kritikerspalter eller lister i kok, da debutalbumet ble utgitt i (selvfølgelig) september 1989. Men den litt unorske stilen sørget allikevel for en viss oppmerksomhet, og en låt som Mortal sørget for i alle fall noe radiospilling.
Ved neste korsvei ble besetningen utvidet til et fullt band, med Stene Osmundsen på slagverk og bassisten Gulleiv Wee. Samtidig ble Syvertsen byttet ut med Morten Mølster.
Resultatet ble den adskillig mer sprudlende og gjennomførte Mother I’ve Been Kissed, utgitt i mars 1991. Utgivelsen var på fohånd «lekket» til noen av landets musikk-kritikere, som allerede hadde terningkastene klare ved lanseringen. Og de var slett ikke rause med antall prikker, da ovasjonene rullet ut fra både Akersgata og det mer bransje-rettede (og viktige) Beat.
Bullet Me ble en solid favoritt på radio, en låt som også maktet (så vidt) å krype inn på VGs Topp 10. Til kritikernes gremmelse. Den hadde da fortjent så mye bedre, hadde den ikke? Men folk valgte i tradisjonell norsk ånd å kjøpe hele albumet. Og Mother I’ve Been Kissed skulle gå rett til topps på albumlistene og ble liggende inne der i et halvt år.
Oppmerksomheten sørget også for en fornyet interesse for den tidens litt glemte Mods-låter, og litt plutselig solgte også en samleplate med dette bandet i mangfoldige tusen.
The September When fullførte 1991 med nok en radiofavoritt i singlen Where You Go, I Go – som også svippet innom Topp 10 nesten et halvt år etter utgivelsen av albumet. Og etter en hektisk turnérunde, reiste bandet til London for å forberede album nummer tre: One Eye Open.
Utgitt i februar 1993 ble også dette en fin suksess og solgte nesten like mye som forgjengeren, selv om kritikerne ikke var like samstemte denne gangen. I forkant ble Can I Trust You utgitt som single og nådde da en solid andreplass på Topp 10. Den ble liggende der i kun fem uker, men var allikevel – til da – gruppen største låt om man ser kun på listeplasseringer.
I etterkant kan nok One Eye Open virke som en liten mellomstasjon for The September When. En trygg utgivelse uten store utfordringer og nokså trygt produsert. Den sørget imidlertid å holde på populariteten til kvintetten, og The September When ble for dette utropt til årets Spellemenn under denne prisutdelingen for 1993.
Bandet gikk deretter nokså raskt tilbake til låtskriverbordet og studio, denne gangen i Oslo. Den kommende HuggerMugger skulle i 1994 ble The September Whens mestselgende utgivelse.
Mye takket være en solid promoterings-kampanje, samt en stemningsfull ballade i Cries Likes a Baby.
THE SEPTEMBER WHEN
Can I Trust You
(The September When/Morten Abel)
1993 WEA
Produsert av Dave Burnham, Garry Hughes og The September When
Utgitt på albumet One Eye Open