1993-filmen Sliver ble i sin tid brutalt massakrert av nesten samtlige filmkritikere. Men den ga oss to av årets kanskje mest overraskende suksesser, begge med røtter i reggae-en . Oh Carolina var den ene, som presenterte musikkfolket første gang for Shaggy!
Shaggy, eller Orville Richard Burrell som han egentlig heter, var oppvokst i Kingston på Jamaica. Artistnavnet var kallenavnet hans fra skolealder av, og var egentlig en variant av Scooby Doo. Dere vet, den der hunden.
Musikk og reggae fikk han inn via gatehjørnene, og denne innflytelsen tok ham med seg da han utvandret til USA.
Etter et opphold i United States Marine Corps, som også fikk ham inn i Gulfkrigen, satset han alt på musikken da han vendte tilbake til Statene. Men suksessen til Oh Carolina kom overraskende på de aller fleste, også ham selv.
Låten var opprinnelig tenkt som ett av mange spor til hans debutalbum Pure Pleasure, som var en uventet blanding av Shaggys jamaicanske opphav og mer vestlige referanser. Ska, reggaen og den hjemlige kulturen lå allikevel alltid både foran og bak rytmene. Og som Shaggy selv uttalte: «I Kingston spilte man aldri reggae. Man spilte det som lød bra».
Oh Carolina lød tydelig bra nok, men ble allikevel ingen stor hit på det amerikanske markedet. Kanskje slakten til filmen Sliver hadde en liten skyld i det. Men radiostasjoner og platekjøpere hadde nok heller mer enn nok å spise av Seattle-gitarer og tyske klubbrytmer dette året.
I Europa ble derimot både Shaggy og låt adskillig bedre mottatt, og spesielt ble Oh Carolina stor hos britene. Her hjemme ble nok utgivelsen tolket mer som en litt mer gladlynt og humoristisk låt, og Shaggys reggae-røtter kom nok aldri helt frem for norske platekjøpere. Låten nådde ikke høyere enn enn en nummer 4 på VGs topp 10, men den ble gjennom senvåren allikevel liggende inne på våre lister i tolv uker.
Oh Carolina var derimot ikke Shaggys egen låt. Opprinnelig stammet den fra 1960 og Folkes Brothers. En slags tidlig variant av den kommende jamaicanske stilen som skulle utvikle seg til ska og reggae et tiår senere. i Shaggys versjon hørtes den mer ut som et travelt veikryss i Jamaica med gatemusikanter rundt hjørnene. Og det var jo hele poenget.
Shaggy maktet vel heller ikke å dra nytte av suksessen i første omgang, selv om hans versjon av In the Summertime gjorde det helt greit senere på året. Spesielt i Storbritannia.
Men Shaggy skulle vise seg å ha en egen evne til å slå tilbake i flere omganger, og første bevis for det kom i 1995 da han virkelig bombastisk viste å ha mer på lager enn en enslig cover-låt fra 1960.
Og filmen Sliver? Den gjorde det riktig så bra på kinoene, tross kritikernes gysninger. Albumet fra filmen solgte til gull flere steder, og sørget i tillegg til et par hits til. Som en annen reggae-relatert storlåt fra 1993 signert UB40.
SHAGGY (f. 1968)
Oh Carolina
(John Folkes)
1993 Virgin
Produsert av Shaun Pizzonia
Utgitt på albumet Pure Pleasure
