Whitney Houston hadde ved inngangen til 90-tallet gått i den berømmelige moderniserings-fellen, der hennes I’m Your Baby Tonight slett ikke hadde levd opp til forventningene.
Verken når det gjaldt låter eller i salgstall.
Tittelsporet hadde nesten av sedvane blitt en rimelig hit i 1990, der den i Norge gikk til en nummer tre. Men selve albumet ble her bare liggende skarve åtte uker inne på listene, og med heller labert støtte fra musikkpressen.
Noe av grunnen var nok hennes overgang til en typisk amerikansk hybrid mellom klubbrytmer og r&b, som jo aldri de norske platekjøperne hadde vært tilhengere av. Albumet manglet også den virkelig store balladen, som jo Whitney nettopp hadde blitt kjent for på sine to første utgivelser.
I’m Your Baby Tonight solgte allikevel i millioner på verdensbasis, og noen fiasko var den slett ikke. Til tross for den blandete mottakelsen.
Houston forsøkte seg deretter på lerretet, og det var derfra hun igjen skulle slå tilbake. Anledningen var Warner Bros’ storsatsing The Bodyguard, der Whitney vel så og si spilte «seg selv» som noe av en diva. Og det mot et av datidens virkelig store navn innen filmen: Kevin Costner som nettopp «The Bodyguard».
Filmen ble den gang vel bare sånn måtelig mottatt av filmkritikerne, men har i ettertid fått et adskillig bedre ettermæle. Den ble enorm publikumssuksess, som i overgangen 1992 til 1993 toppet de fleste filmlistene verden over.
For Whitney førte filmen henne også tilbake til toppen av av låtlistene, der hennes versjon av Dolly Partons ⟶ I Will Always Love You sprengte de fleste barometrene. Låten satte rekord på topp av amerikanske Billboard med fjorten uker, og her hjemme toppet den i elleve.
Denne gangen var også kritikerne enige med publikum, og I Will Always Love You ble nominert – og vant – en lang rekke priser for både innspilling og vokal. Bare i sin tid solgte den i opp mot 15 millioner, og er i dag blant en av tidenes virkelige store single-utgivelser.
Til tross for å ha blitt Whitneys kanskje mest kjente signaturlåt, sørget utgivelsen også for en renessanse for Dolly Parton. Både som artist og låtskriver. Hjemme i USA var hun allerede vidt anerkjent som begge deler, men ryktet i Europa var vel heller så som så. Suksessen sørget for at det litt frynsete ryktet ble nokså behørig borte.
Whitney Houston fortsatte karrieren innen filmen videre i tiåret, men samtidig startet også ryktene å gå om et noe for heftig privatliv. Diva-nykkene var allerede godt på plass, men hennes posisjon som kanskje datidens beste stemme – stod ettertrykkelig på plass.
Det skulle gå fem år før Whitney igjen fant veien til studioene med nye innspillinger. Da viste året 1998, og hun slo da tilbake med nok en filmlåt.
Låten var fra filmen The Prince of Egypt og i tospann med en annen av nittitallets store stemmer, Mariah Carey. When You Believe skulle (nesten) føre Whitney i nærheten av gamle høyder.
WHITNEY HOUSTON (1963-2012)
I Will Always Love You
(Dolly Parton)
1992 BMG Arista
Produsert av David Foster
Utgitt på soundtracket til The Bodyguard