Det var ingenting som tydet på at Michael Cretu og hans Enigma noensinne skulle følge opp suksessen fra 1990s Sadeness. Men akkurat som den gang: Helt ut av ingenting gikk igjen Cretus andre kapitel av prosjektet skyhøyt opp på listene.
Enimgas debualbum fra 1990 hadde strengt vært en nokså liktlydende utgivelse, berammet av hypnotiserende rytmer og flytende keyboards. Unntaket hadde vært de ytterst få vokale innslagene, der Sadeness (Part I) med sitt gregoriansk-tyske munkekor – nærmest hadde skapt en egen sjanger.
New age-benevnelsen innen popmusikken hadde eksistert i alle fall siden 70-tallet, men det var første gang en låt med denne referansen hadde hoppet over til popmarkedet. Og i alle fall toppet listene verden over.
Da Cretu først på tampen av 1993 var klar med en oppfølger, skyldes ikke det at kapitel 2 av Enigma – The Cross of Changes – hadde tatt tre år å lage. Men han hadde også vært opptatt som produsent og låtskriver for Sandra sjette album – Close to Seven. En utgivelse der man forsiktig kunne ane røttene av Enigma i arrangement og rytmer.
The Cross of Changes ble noe finurlig gitt ut før en eneste single var sluppet, og maktet nesten bare på ryktet å klatre inn på albumlistene over hele kloden. Cretu selv nevnte senere at dette var helt bevisst, da han ønsket at publikum skulle se på albumet som en helhet. Og ikke en samling av enkeltlåter.
Albumet bar stadig med seg det nesten litt skumle mystiske fra 1990-utgivelsen, men inneholdt også adskillige nyvinninger. Rytmene var hissigere, og vokalene var mer fremtredende. Men det mest fremtredende var bruken av såkalt world music i lydkulissene.
Spesielt var sørøstlige klanger fra Asia brukt, og på Return to Innocence hørte man egentlig en «Elders’ Drinking Song» fra Amis-folket på Taiwan. For våre nordiske ører minnet den kanskje mer om en noe overivrig joik, men akkurat det hjalp ikke helt utenkelig til at låten skulle bli Enigmas andre nummer 1 her til lands.
Return to Innocence hadde i tillegg samplede trommer fra Led Zeppelins When the Leeve Breaks, slik at man ikke definitivt ikke skulle ta Cretu på noe av kreativiteten. At musikkvideoen var laget av den prisbelønte dokumentar-regissøren Julien Temple, viste seg heller ikke å være noen ulempe.
Låten ble på verdensbasis nesten, men ikke like stor, som Sadeness. Men den gjorde den adskillig skarpere i USA, og kanskje derfor er det Return to Innocence som i dag kanskje er Enigmas fremste signatur. Utgivelsen ble også brukt i en rekke filmer, TV-serier og reklamer utover tiåret. Og vel kanskje også noe utbrukt etter hvert. Det var en stund nesten vanskelig å unngå Enigma og Return to Innocence på diverse samlelabum som forsøkte å dra inn noen kroner på den «nye» new age-bølgen.
Kommersielt skulle Enigma klare å holde på interessen også på en tredje utgivelse. Le Roi Est Mort, Vive Le Roi! fra 1996s kombinerte på sitt vis elementene fra de to første utgivelsene, men fikk bare en moderat singlehit i Beyond the Invisible. Albumet ble allikevel et av dette årets mest solgte utgivelser i Norge.
Deretter bar det fullstendig galt av sted, og spesielt fikk Cretus bruk av egen vokal gjennomgå. En vokal som vel viste hvorfor Cretu stort sett hadde brukt andre vokalister på Enigmas første utgivelser.
The Screen Behind the Mirror (2000) solgte allikevel forholdsvis bra, men det var vel helst bare på navnet. Da Cretu innså at endringer måtte til, var det for sent. Og fra Voyageur (2003) var Enigma i realiteten bare en raritet for de største publkumsmassene.
Cretu og Enigma tok fra 2008 seg en solid pause fra nye prosjekter, og først i 2016 ble det gjort et nytt forsøk med utgivelsen The Fall of a Rebel Angel – Anført av Sadeness (Part II).
Nå skal det sies at Enigma maktet å beholde på et lite, men nokså trofast publikum også etter tusenårsskfitet. Og i selv i USA gjestet de aller fleste utgivelsene i alle fall new age-listene, men også Billboards offisielle albumliste.
I Norge forbindes i dag Enigma vel stort sett med 90-tallet, der Return to Innocence blir Cretu og prosjektets aller største låt.
ENIGMA
Return to Innocence
(Curly MC)
1993 Virgin
Produsert av Michael Cretu
Utgitt på albumet The Cross of Changes