Da Hero i januar 1994 ble Mariah Carey første store låt i Norge, var hun allerede superstjerne hjemme i USA.
Sju av hennes ni første singler hadde toppet de amerikanske listene. Hero ble den åttende.
Mariah Carey ble atten år gammel signert til Columbia, og ble fra første markedsført som selskapets motsvar til Whitney Houston⟶ . Hun var klassisk skolert hjemmefra, hadde stemmebåndene i skjønneste orden – og ble fra første tone kjent for sin tekniske vokale bredde. Noe som hun til tider også fikk kritikk for å overbruke.
I Norge ble hun fra første stund omtalt nettopp med referanser som en «ny» Whitney Houston, og til tross for en nokså typisk amerikansk innpakning – solgte hennes debutalbum i 1990 helt greit også her til lands. Sammenligningen med Houston var ikke ubegrunnet, men i motsetning til Whitney -tok Carey også tidlig kontroll over låtskrivingen.
Oppfølgeren Emotions gikk det noe tråere med, men foruten hjemme i USA – var det også trenden i svært mange andre land.
Careys karriere var disse første årene først og fremst et amerikansk fenomen, selv om låter og album gjorde det helt greit også i Europa. Noe av grunnen var ikke bare selve innpakningen, men også at Carey ikke opptrådde live.
Starten på det store gjennombruddet i Europa – og Norge- kom nettopp derfor med hennes egentlige første live-opptreden i regi av MTVs populære Unplugged-serie. Derfra kom Jackson 5-coveren ⟶ I’ll Be There, som ble hennes første ordentlige hit i Storbritannia. Og hennes første lille listeplassering på våre hjemlige singlelister.
Hero var den andre singlen fra Mariah Careys tredje album, Music Box. Selve låten var en arketypisk radioballade, som vel egentlig kunne vært utgitt av hvem som helst blant de store stemmene på 90-tallet. Det hadde den for så vidt også blitt gjort, i 1992 av Gloria Estefan til filmen av samme navn. Carey og medlåtskriver Walter Afanasieff skrev den senere forsiktig om for å tilpasse låten til Mariah selv.
Den fikk for så vidt ingen lang fartstid på VGs Topp 10, men den gjorde Music Box til en av årets storselgere. Og i motsetning til hennes første to album, var denne utgivelsen adskillig mer strømlinjeformet og bevisst rettet mot et bredere publikum enn forgjengerne. For oss nordmenn ga det vel også Mariah et rykte som en typisk ballade-leverandør, noe hun nokså raskt videre i karrieren forsøkte å distansere seg fra.
Hero ble ikke stor i absolutt alle land den ble utgitt i, og blant i Storbritannia ble hennes neste single – Without You – langt større. En låt som også maktet å selge bra i Norge.
Music Box skulle bli liggende på listene, men om litt ut og inn, til langt utpå sommeren. Og da var Mariah Carey allerede i gang med å spille inn låter til julealbumet Merry Christmas, som den gang kom i butikkhyllene i slutten av oktober.
I 1994 var det nokså uvanlig på det amerikanske markedet at et stor og nytt navn satset på julemarkedet. Det var stort sett de etablerte artistene som våget slikt. Mariah Careys prosjekt ble derfor mottatt dels med overraskelse, og dels med skepsis hos kritikerne.
Albumet ble allikevel forholdsvis godt mottatt, og ble selvfølgelig en suksess på det amerikanske markedet. Utgivelsen ble allikevel noe forbigått på vår side av Atlanteren, og i Norge kom albumet i sin tid aldri inn på noen som helst lister.
Det gjorde heller ikke signaturlåten All I Want for Christmas Is You. I 1994 var den ikke en gang kvalifisert til å oppnå en plassering på Billboards 100, da den i USA ikke ble utgitt fysisk. Størst suksess fikk den hos britene der den gikk til en nummer 2, mens den svippet rundt topp 10 i land som Sverige og Tyskland.
Først fra tusenårsskiftet ble innspillingen en gjenganger på den amerikanske hovedlisten, og i Norge startet den årlige juletrenden fra 2007.
Låten har til tider blitt overanalysert og har blitt en av vår tids store juleklassikere som nok alltid vil vende tilbake jul etter jul. Den noe tidløse produksjonen har nok en stor del av æren for det, der Carey og Afanasieff maktet å skape et slags nostalgisk lydbilde, helt uavhengig av tiårene.
Hovedinspirasjonen var nok allikevel Phil Spectors lydbilde med hans jentegrupper på 60-tallet, også i melodiføringen. Noe som ga et pussig og nostalgisk inntrykk av dette hadde man da hørt før, uten at man i det hele tatt hadde gjort det. Det hjalp også på med litt klokkespill og de selvfølgelige julebjellene.
Ved neste korsvei skulle Mariah Carey bevege seg bort fra voksenpopen på Music Box, noe som nok forvirret en god del lyttere som ønsket enda en Hero eller to.
Det skulle allikevel bli de mer roligere låtene som skapte største inntrykk for de norske lytterne også fremover. Og fra hennes neste album Daydream i 1995, ble hennes duett med Boyz II Men ⟶ i One Sweet Day nok en stor låt. I Norge en nummer 6 i løpet dette året.
Noen år skulle det imidlertid gå før hun igjen snuste på de øverste trinnene av de norske listene. Til det måtte hun nettopp få hjelp av nettopp Whitney Houston i 1998-duetten When You Believe.
MARIAH CAREY (f. 1969)
Hero
(Mariah Carey/Walter Afanasieff)
1993 Columbia
Produsert av Mariah Carey og Walter Afanasieff
Utgitt på albumet Music Box
All I Want for Christmas Is You
(Mariah Carey/Walter Afanasieff)
1994 Columbia
Produsert av Mariah Carey og Walter Afanasieff
Utgitt på albumet Merry Christmas
