Selv i 1994 var det ikke så vanlig for et norsk navn å rope ut at her satset man på ren og kjær kommersiell pop. Trine Rein gjorde nettopp det, og det takket folk veldig ja til.
Hun var riktignok halvt amerikansk, men det betød jo ingenting.
Trine Rein var totalt ukjent, da Just Missed the Train saktet startet å erobre radioene høsten 1993. Allikevel var det ikke utenkelig at mange nordmenn allerede hadde hørt vokalen hennes i reklamer og jingler. Fra 1988, atten år gammel, hadde hun også sunget fast i coverbandet Saturn, og hun hadde også vært innom det tidlige norske hiphop-prosjektet W.I.P.
Det var gjennom vokalinnsatsen hennes i denne gruppen, at ringreven Steinar Fjeld fanget henne opp. Han satte henne i kontakt med Ole Evenruds ⟶ nystartede Hitsville i Halden, og samlet sammen både nyskrevede låter og et par-tre covere til hva som skulle bli albumet Finders Keepers.
Trine Rein selv hadde nesten avskrevet hele prosjektet, da utgivelsen i bunn og grunn hadde tatt nesten to å få på plass. Men publikum ville det veldig annerledes, og gjennom 1993s siste måneder fikk både låter og album større og større oppmerksomhet.
Flere måneder etter lanseringen, gikk så omsider Finders Keepers helt til topps på VGs Topp 20 i februar 1994. Og Just Missed the Train entret omsider også single-listene, etter å ha vært en stor radiolåt siden fjoråret.
Albumet ble en storselger i Norge, der også en låt som Stay with Me Baby ble populær. Men gjennom eksponering fra Lillehammer-lekene, ble Rein med ett også stor i Japan. Svært stor. 200 000 for et album var et solid salgstall som vekket oppsikt selv på hjemmebane. I Japan solgte Finders Keepers ytterlige 400 000.
Med det er faktisk albumet oppe blant Norges mest solgte album gjennom alle tider.
Etter et mer en hektisk år, brøt Trine Rein deretter med Steinar Fjeld og Ole Evenrud og re-lokaliserte seg i Danmark. Den kommende Beneath My Skin ble også en stor suksess, men solgte allikevel bare halvparten av debutalbumet. To Find the Truth (1998) ble derimot en skuffelse til tross for sine 50 000 solgte i Norge, og Trine Rein valgte å ta seg en fem års pause fra hele karrieren.
I disse årene vekslet hun mellom Los Angeles og San Fransisco som tilholdssteder, og hadde blant annet en nokså bisart møte med stjerneprodusenten Quincy Jones.
Tilbake i Norge restartet hun på mange måter karrieren, denne gangen fra scenekanten. Senere kom både et nytt engelskspråklig album, og en juleutgivelse – som staket ut senere og nesten årlige juleopptredener landet rundt. Hennes ekteskap med Lars Monsen vekket også stor oppmerksomhet, og de samarbeidet også med to godt mottatte oppsetninger.
Siden har hun vært å se i flere reality-programmer, og hun har også hatt sitt eget show på Chat Noir. Det har kommet jevnlige utgivelser både av låter og album, som kanskje ikke alltid har fått fanget den store oppmerksomheten.
Trine Rein har med årene bli en slags folkelig og populær «entertainer«, der hun foruten jevnlige utgivelser under eget navn – også har samarbeidet med en hel rekke av norske navn og kjendiser.
TRINE REIN (f. 1970)
Just Missed the Train
(Danielle Brisebois/Scott Cutler)
1993 EMI
Produsert av Ole Evenrud
Utgitt på albumet Finders Keepers