Youssou N’Dour & Neneh Cherry – 7 Seconds

Senegaleseren Youssou N’Dour (f. 1959) skulle bli det første egentlige afrikanske navnet med suksess på de norske listene. «Egentlig», fordi vi da ser bort fra kenyanske Roger Whittaker .

Han var jo så godt som brite av seg.

N’Dour i en gryende bølge av hva som noe upresist ble navngitt som verdensmusikk, «world music», på engelsk. En noe upresis beskrivelse som ble satt på populærmusikk utenfor Vesten fra de fleste verdenshjørner.

I overgangen til 90-tallet ble guineanske Mory Kanté kanskje det mest kjente navnet i denne bølgen, der også nordmenn hadde lot seg fenge av hans Yéké yéké og flere til. Spesielt et land som Frankrike, ble et slags senter for spesielt afrikanske navn. Og det var også her Youssou N’Dour skulle vinne sin største popularitet på det europeiske kontinentet.

N’Dour bygget opp sin karriere allerede fra tampen av 90-tallet, og mye av hans senere status i Senegal kom nettopp av at han aldri forlot hovedstaden Dakar som sin base for karrieren.

Internasjonalt vekket han først oppmerksomhet med albumet The Lion fra 1989, som raskt ble klassifisert som «afropop» og førte til økende interesse ikke bare i Frankrike, men også i USA. Det godt hjulpet av Peter Garbriels ⟶ eget selskap, som han nettopp hadde satt opp for å markedsføre store og lovende navn i andre verdenshjørner.

Initiativet til 1994s 7 Seconds, kom fra svenske Neneh Cherry, som jo hadde afrikanske røtter selv. Hun var da egentlig på litt på hell av karrieren, etter ikke helt klart å ha fulgt opp blant annet sin Buffalo Stance fra 1989.

Sammen spilte de inn låten i New York, og resultatet ble en ren landeplage blant annet i Frankrike. Men også stort låtsalg i en rekke andre land. Låten ble en av svært hits sunget inn på tre språk, foruten fransk og engelsk brukte N’Dour også sitt eget wolof på innspillingen.

Suksessen gjorde N’Dour til kanskje den fremste ambassadøren for vestafrikansk og senegalesisk musikk, og førte i en årrekke fremover til samarbeid og opptredener med en rekke av våre vestlige verdens aller største navn og artister.

Hjemme i Senegal fikk han nesten legendestatus, noe som blant annet førte til at hun i 2012 vurderte å stille til presidentvalget i hjemlandet. En tanke han omsider forkastet, og som kanskje vel bare styrket hans popularitet.

Han ble aldri en storselger videre i Europa, men det behøvde han ikke heller å bli. Selv i dag regnes N’Dour som kanskje et av spesielt Vest-Afrikas viktigste musikalske talsrør.

For Neneh Cherry stanset vel karrieren vel karrieren opp etter 7 Seconds, selv om hun var med på en innspilling av Love Can Build A Bridge i samarbeid med Cher ⟶ , Chrissie Hynde og Eric Clapton ⟶. En single som slett ikke gjorde seg ubemerket.

Etter en tiårs pause, vendte hun tilbake til musikken i 2005. Og hun har siden da vært en viktig brikke i det mer urbane miljøet av svensk musikkliv, både på egen hånd og i samarbeid med andre prosjekter.


YOUSSOU N’DOUR & NENEH CHERRY

7 Seconds
(Cameron McVey/Jonathan Sharp/Neneh Cherry/ Youssou N’Dour)
1994 Columbia
Produsert av Youssou N’Dour, Jean-Phillippe Rykiel og Habib Faye
Utgitt på albumet The Guide (Wommat)