Green Day – Basket Case

Green Day var rett-på-sak gitarer, med et adskillig tettere uttrykk enn andre samtidige grupper innen den nye punkbølgen.

De ble kanskje ikke like store i Europa som hjemme i USA, men selv her til lands oppnådde Basket Case stor popularitet gjennom våren 1995.

Gruppen var opprinnelig en kvintett dannet under navnet Sweet Children i 1987. Billie Joe Armstrong (f. 1972) og Mike Dirnt (f. 1972) var begge med fra de første gitarakkordene, og bandnavnet Green Day kom til da gruppen ble redusert til en trio i overgangen til 90-årene. Og etter første album, ble besetningen slik vi kjenner i dag – med Tré Cool (også han født i 1972) som trommeslager.

Deres første innspillinger var ikke akkurat noen storslåtte produksjoner, og låtene var helt uten lengre gitarsoloer der de som regel hadde spilletider fra to til tre minutter. Debuten 39/Smooth (1990) hørtes ut som den var hentet rett fra garasjen, mens album to – Kerplunk – tross alt hadde noe mer substans.

I 1993 ble Green Day signert av selskapet Reprise, som igjen var en del av Warner-konsernet. Med album nummer tre, Dookie, fikk de noe av et gjennombrudd i USA. Der utgivelsen i dag regnes blant de aller fremste i sin sjanger, i alle fall i amerikanske musikkpresse.

Basket Case, som også førte til at Europa våknet, var tredje single fra albumet. Og låten sørget for solide salgstall og plasseringer i land som Storbritannia, Sverige og her i Norge – hvor den ble liggende på Topp 20 i 24 uker.

Singlen var en enkel, men gjennomarbeidet, rett-på-sak gitarlåt på tre minutter – som fikk solid spilletid på radio. Den blir også – igjen hos amerikanerne – ofte trukket frem som en av de beste punklåtene gjennom tidene.

Green Day var på denne tiden aldri noen hitleverandører, og gjennom 90-tallet hadde de ikke eneste låt inne på Billboards viktige Hot 100. Allikevel solgte Dookie hele åtte millioner bare i USA – og trolig over 20 på verdensbasis.

Oppfølgeren Insomniac kom deretter kanskje noe brått på de fleste, ikke mange ukene etter at folk flest hadde spilt fra seg Basket Case. Dette albumet solgte stadig mer enn bra nok i USA, men med en noe hardere grunnlinje – oppnådde utgivelsen ikke samme suksess på vår side av Atlanteren.

I det hele tatt forble Green Day ut tiåret et amerikansk fenomen, selv om en låt som Good Riddance skulle gjennom årene bli riktig så kjent også i Norge.

Fra 1997 og albumet Nimrod, startet Green Day å eksperimentere også med andre sjangre enn selve punkrocken. Salgstallene startet å falle noe også i USA, men også Nimrod har overlevd som et viktig album i amerikansk rock fra dette tiåret.

Deretter gikk det ikke fullt så bra, og 2000s Warning ble vel nærmest en kommersiell fiasko. Da også innspillingene til deres neste utgivelse et par år senere, regelrett ble stjålet, befant Green Day seg nede i en nokså solid bølgedal.

Dette ble da også starten på trioens «andre «gjennombrudd, da veien ble lagt for tidenes første punk-opera i American Idiot.


GREEN DAY

Basket Case
(Green Day)
1994 Reprise
Produsert av Rob Cavallo og Green Day
Utgitt på albumet Dookie