La Bouche og deres Be My Lover ble en sann farsott i Tyskland da populariteten tok av på forsommeren 1995. Og eventuelle norske tysklandsfarere ble slett ikke kvitt låten om man reiste hjemover i sommerferien. Da tok nemlig låten av på de norske listene.
La Bouche var en nokså kortlivet affære, frontet av to amerikanere: Vokalist Melanie Thornton (1967-2001) og rapper Lane McCray (f. 1962). I motsetning til en bråte andre navn innen eurodancen, bidro disse to også selv som låtskrivere på flere av duoens innspillinger.
I kulissene derimot, var det den nå beryktede ringreven og produsenten Frank Farian som stod bak roret. Etter fadesen med Milli Vanilli ⟶ fem år tidligere, skjulte han seg denne gangen under det noe kryptiske «FMP», som vel ikke stod for annet enn Farian Music Productions.
Farian hadde oppdaget duoen i deres tidligere gruppe, Groovin’ Affairs. I 1994 fikk han kontakt med dance-produsentene og låskriverne Ulli Brenner og Amir Saraf – som var med å utvikle La Bouche til en egen duo.
De to sistnevnte stod for mye av produksjonen og låtskrivingen i samarbeid med duoen. Men Farian selv bidro også sammen med sitt eksisterende låtskriverteam, navn og trolig låter som stammet helt tilbake fra hans tid med Boney M. ⟶ .
Deres første hit ble Sweet Dreams i 1994, som gjorde det veldig bra i mange land i Europa – utenom Norge.
Be My Lover skulle bli en av disse låtene som man aldri ble kvitt gjennom sommeren 1995, spesielt ikke Tyskland der den holdt seg på listene i 29 lange uker. I Norge nådde en andreplass i juli, og holdt seg inne på VGs nye Topp 20 i sytten uker.
Som en siste rest av den egentlige eurodance-bølgen, nådde låten også de amerikanske listene. Og Be My Lover maktet å krype helt opp til en nummer 6 på Billboards 100. To musikkvideoer ble laget av låten: En for Europa, og en for det amerikanske markedet.
La Bouche ble i Norge døgnfluer, og ikke en eneste låt nådde siden inn på våre lister. Duoen maktet tre-fire singler til på de europeiske listene, men maktet aldri å nå opp til samme høyder som i 1995. Selv ikke på hjemmemarkedet i Tyskland.
Det egentlige La Bouche ble oppløst i 2000, da vokalist Melanie Thornton satset på en solokarriere. Hun rakk å oppleve en viss oppmerksomhet, før hun omkom i en mye omtalt flyulykke utenfor Zürich i Sveits. Senere omtalt som «The Day Euro-Dance Music Died», da også flere av dance-gruppen Passion Fruit omkom i samme ulykke.
På tampen av 2001 fikk hun etter sin død en solid hit i på det tyskspråklige markedet med Wonderful Dream (Holidays Are Coming).
Deretter holdt rapper Lane McCray på sitt eget vis liv i La Bouche som prosjekt, med en rekke og stadig skiftende kvinnelige vokalister. Men han vendte aldri tilbake til studioet, der i stedet Frank Farian etter hvert kom med flere nyutgivelser og remikser av La Bouches innspillinger.
La Bouches suksess i 1995 var en av de siste virkelige store hitene i den egentlige eurodance-bølgen. Duoen står allikevel tilbake som et navn mange husker fra denne trenden, kanskje fordi i 1995 var en av de siste store i bølgen som oppnådde suksess også på det amerikanske markedet.
LA BOUCHE
Be My Lover
(Melanie Thornton/Uli Brenner/Amir Saraf/Lane McCray)
1995 BMG MCI
Produsert av Frank Farian, Uli Brenner og Amir Saraf
Utgitt på albumet Sweet Dreams
