
Det hadde gått noen runder for den unge korgutten og kunststudenten Nicholas Edward Cave, til å bli nesten norgesvenn og en mester av mørke og nesten selvdestruktive låter.
Veien fra Sølvguttene kunne nesten ikke ha blitt større, men Nick Cave var aldri ond. Han fant i stedet hjertet av det gripende og svarte i oss, og maktet å formidle det til å være både ærlig og oppriktig. Og samtidig riktig så melankolsk. I alle fall etter hvert.
Caves karriere startet fra punken, med opprørske opptredener og knuste gitarer. Etter medlem av flere band, dannet han i 1983 Nick Cave and The Bad Seeds med seg selv som som selverklært frontfigur. Besetningen i The Bad Seeds skulle gjennom årene blir riktig så preget av gjennomtrekk.
Nick Cave ble ved inngangen til 90-tallet en stadig hyppigere gjest i musikkspaltene i Norge, og gjennom både rosende omtaler og konserter – fikk han og bandet sin første suksess med albumet The Good Son i 1990 – deres sjette utgivelse.
Den neste utgivelsen ble ikke like godt mottatt, men fra 1994 og dette årets Let Love In – ble Nick Cave en usedvanlig trofast sjel på det norske markedet. Der samtlige av hans og The Bad Seeds studioalbum skulle selge godt nok til å oppnå listeplasseringer. Senest deres Ghosteen i 2019. Totalt fjorten album har det blitt gjennom årene.
1996s Murder Ballads var og ble imidlertid Caves største kommersielle suksess, og det var herfra Where the Wild Roses Grow ble utgitt som første single i oktober 1995.
Albumet var som tittelen tilsier, nærmest et konseptalbum med vekt på den amerikanske (og australske) tradisjonen rundt «morderballadene». En slags britiskspråklig utgave av de norske skillingsvisene, der uttrykket ballade i denne betydningen viser til en fortellende låt. Ikke som sjangerbegrepet. Tom Dooley kan gjerne beskrives som selve arketypen av en slik låt.
På Murder Ballads vekslet Cave mellom tradisjonelle låter og egetskrevet materiell, og Where the Wild Roses Grow skulle bli en stor suksess i flere land.
Kylie Minogue var slett ikke tilfeldig valgt ut som duettpartner i låter. Cave hadde i flere år hatt «henne i sikte», men først under skrivingen av Where the Wild Roses Grow – fant han endelig en låt som han visste ville være riktig for henne.
Kylie var da også midt i en nokså omveltning i karrieren, slik at duetten egentlig kom til den berømmelige riktige tiden. Etter fire album og fem år under vingene til Stock Aitken Waterman, hadde hun i 1993 brutt med denne hitfabrikken.
I 1994 og 1995 vendte hun på alle måter om og opp-ned både på lydbilder og karriere, og hadde ett år forut samarbeid med Cave hatt sin største suksess siden 1991 med låten Confide in Me. Denne kom aldri inn på våre lister, men Kylie hadde heller ikke en eneste stor norsk single gjennom hele 90-tallet.
Resten av tiåret gikk heller ikke like bra for Kylie i andre land, og hennes to neste utgivelser (Kylie Minogue 1997, Light Years (2000) ble bare måtelige suksesser – med størst suksess i hjemlandene. Det vil si Australia og Storbritannia.
Først med Fever i 2001 kom Kylie tilbake på med et klart og fornyet klubbutrykk i hva om skulle bli hennes største suksess i Norge og flere andre land: Can’t Get You Out of My Head.
Samtidig duret Nick Cave videre med sine Bad Seeds i sin egen verden, og skulle til kanskje hans store forbauselse få nok en single inn på de norske listene i 1997. Låten het da Into My Arms – og var kort en nummer 8 på VGs Topp 20.
Men hos veldig mange står nok Where the Wild Roses Grow tilbake som en av hans aller største låter. Noe flere musikkvitere ikke er helt uenige i, der låten ofte trekkes frem blant de fremste fra 1990-tallet.
NICK CAVE & THE BAD SEEDS + KYLIE MINOGUE
Where the Wild Roses Grow
(Nick Cave)
1995 Mute
Produsert av Tony Cohen og Victor van Vugt
Utgitt på albumet Murder Ballads



