
Offspring skulle bli blant de førende navnene i en ny runde av punken, som imidlertid på 90-tallet ble formidlet av langt dyktigere musikere enn på 70-tallet.
Uttrykket var denne gangen imidlertid først og fremst fokusert rundt selve musikken, og ikke som et kulturelt opprør. Og det var samtidig et godt stykke fra Offsprings harde linje til den enklere og mer tradisjonelle punkrocken fra kompanjongene – og konkurrentene – i Green Day.
I enkelte kretser var det regelrett et reelt forbud mot å like det ene som den andre.
Offspring hadde sitt utspring i bandet Manic Subsidal, noe de i grunnen hørtes ut som også. Fra den tid overvant kun gitarist Dexter Holland (f. 1965) og bassist Greg K. (Gregory David Kriesel) nokså omfattende endringer i besetningen de første årene.
Holland overtok nokså raskt vokalrollen, og først i 1987 stabiliserte bandet seg som en kvartett med Noodles (Kevin John Wasserman) på gitar og Ron Welty på slagverk.
Bandet platedebuterte to år senere med en nokså rå, rask og uprodusert rock, som solgte nesten skamfulle 5 000 eksemplarer. Eller egentlig 4 999, da det siste eksemplaret ble ødelagt i et talkshow på amerikansk TV. Bakgrunnen var det kontroversielle og avsluttende nummeret på albumet, Kill the President.
Ved neste forsøk, Ignition i 1992, gikk det da noe bedre. Bandet startet å få solid oppmerksomhet hjemme i California, der hjembyen Garden Grove er en del av distriktet rundt Los Angeles. Offspring beholdt mye av sin aggressive og noe harde utgave av punkrocken, men utgivelsen var adskillig mer rundere og omgjengelig i formen enn den noe heseblesende debuten.
De ble i disse årene aldri noen helter hjemme i USA, og gjennombruddet kom først og fremst i Europa da Self Esteem ble utgitt i desember 1994. Dette var deres andre single fra tredjealbumet Smash – og spesielt i Norden ble låten stor som listetopper i både Norge, Sverige – og Island.
Verken utgivelse og låt ble heller denne gangen så veldig godt mottatt i hjemstatene, men Offspring fikk allikevel mye ros for å virke adskillig mer løsslupne i låter og tekster enn en rekke Seattle-band – som allerede i 1995 ble sett på som vel selvhøytidelige av amerikansk presse.
Albumet solgte allikevel etter hvert mer enn godt nok også i USA, selv om ikke Self Esteem noen gang kom inn på Billboard.
Låten hadde en lett gjenkjennelig rølpe-intro, som vel snarere hørtes ut som en litt for hard fest på lokalet. Og det var til og med, til skrekk og gru for en punk-låt å være, antydninger til en riff i låten.
I Norge slo den knock-out på konkurrentene i Green Day, og singlen ble liggende inne på den nye Topp 20 i et halvt år. Fire uker av disse på topp i de første vårukene av året.
Albumet fikk ikke den samme gode mottakelsen, og Offspring ble i alle fall dette året oppfattet først og fremst som et typisk singleband. Og deres neste album, Ixnay On The Hombre i 1997, ble heller ikke den oppfølgeren Offspring nok hadde sett for seg.
De fikk imidlertid en ny singlehit i All I Want (nummer 6 i Norge), som holdt dem varme i både trøyer, ører og radio.
Året etter skulle Offspring så skjerpe seg. Og både humor, litt fravær av selvhøytidelighet – og en svært populær musikkvideo – skulle gi dem nok en listetopper i Pretty Fly (For a White Guy).
OFFSPRING
Self Esteem
(Dexter Holland)
1994 Epitaph
Produsert av Thom Wilson
Utgitt på albumet Smash



