Shaggys karriere hadde ikke akkurat tatt av etter hans Oh Carolina fra 1993. Han forble vel en slags hjemmehelt på Jamaica, men som med flere av hans hjemlige, musikalske kollegaer på denne tiden: Det viste seg svært vrient å bygge seg opp en karriere basert på kun én enslig låt.
Hans album nummer to, Original Doberman fra 1994, hadde vel i bunn og grunn blitt oversett av de fleste. Og svært lite tydet på at neste album, Boombastic, utgitt midt i sommerferien 1995, skulle rette opp det inntrykket.
Førstesinglen, en versjon av Mungo Jerrys ⟶ In the Summertime, sørget riktignok for hans største oppmerksomhet siden 1993. Men størst hjelp fikk han fra Levis, som virkelig var i det kreative hjørnet da det gjaldt reklamefilmer på midten av dette tiåret.
En usedvanlig gjennomført og humørfylt animasjonssak, fikk både Shaggy og låt til å ta fullstendig av gjennom sensommeren og høsten, og det i en låt som egentlig glemte Shaggys egentlige reggae-røtter og spilte mer på nyere klubbrytmer.
Da glemmer man ikke at datidens såkalte musikkekspertene gjennom sine luper, ennå mente de skimtet hjemhørigheten til reggae-musikken skjult i lydkulissene.
Boombastic ble en helt annerledes og nokså gjenkjennelig sensommer-boom, som solgte nesten ufattelig mye både i USA og i Europa.
Singlen toppet listene i flere land, men ikke i Norge. Her ble det med en andreplass som høyeste plassering på VGs nye Topp 20, men der ble låten deretter liggende inne i hele nitten uker.
Låten var som single svært forskjellig fra originalversjonen fra albumet, til hva som presentert i reklame og som single. Den originale versjonen hadde adskillig mer til felles med Shaggys jamaicanske røtter, enn hva som snurre og gå fra både Levis til radioer og klubber utover 1995.
Wikipedia og et par andre kilder angir Boombastic som Shaggys mest populære låt gjennom alle tider, men det er sett i lys av høye listeplasseringer. I salgstall fikk han siden i alle fall en, om ikke to, utgivelser som skulle bli vel så populære.
Men veien dit skulle bli både lang og tung, for heller ikke denne gangen maktet Shaggy å markere seg med nye låter hits. Hans kommende låter og album ble vel rett og slett de reneste feilskjærene, og av en eller annen forunderlig grunn: Det eneste landet i hele verden som videre satte pris på Shaggys videre låter ut tiåret, var New Zealand.
Selv ikke en duett med Janet Jackson i 1998 maktet å sette preg på verken salgstall, radiospilling eller listeplasseringer.
Fraværet av både oppmerksomhet og salgstall, førte til at Shaggy enkelt og greit ble droppet av Virgin som artist på tampen av tiåret. Men MCA, dagens Universal, så imidlertid potensialet – og satset på å signere ham videre.
På en betingelse: At han våget å samarbeide med selskapets eget team og låtskrivere.
Uten at Shaggy på noen måte mistet syn av verken egen bakgrunn eller integritet, skulle nettopp det vise seg å bli noe av en innertier. For fra hans debut på MCA, maktet Shaggy å slå tilbake med ikke bare én – men to store låter som farget inngangen til det nye tusenåret.
SHAGGY (f. 1968)
Boombastic
(Shaggy/Robert Livingston/King Floyd III)
1995 Virgin
Produsert av Robert Livingston
Utgitt på albumet Boombastic
