1996

1996 skulle bli de store sommerlåtenes år. Det spilte ingen rolle over hva som ble utgitt i mars eller september: Årets virkelig store hits var sentrert rundt sommeren. Og noen av dem skulle huskes lenge, på godt og vondt.

Året ble også kjennetegnet av en bemerkelsesverdig diversitet fra single- til albumlistene i Norge. Aldri før hadde forskjellen fra låter til album vært større. Frem til 1996 hadde store singlenavn tradisjonelt også solgt godt av sine album. Slik ble og var det ikke i 1996.

CD-singlens store salgsgjennombrudd var nok en stor grunn til dette, godt hjulpet av NRKs nye og store satsing på Topp 20 i samarbeid med VG. 1996 var året der nordmenns tradisjonelle forkjærlighet for å kjøpe hele album fremfor enkeltlåter, for alvor ble brutt.

1996 kan i ettertid også sees på som sekundene, eller kanskje mer rimelig betegnet: Noe slikt som 10⁵ år etter «The Big Bang». I denne sammenhengen, etter grungens og eurodancens inntog på listene. Innflytelsen fra begge levde hørbart og synlig videre. Men sin reneste form, var begge så og si helt borte.

Desidert størst oppmerksomhet i musikkpressen gjennom året, fikk utgivelsene fra hver sin kant av musikkuniverset: Prodigy og Metallica. Legger man til et musikalsk sprang fra disse til navn som Kelly Family og Bjelleklang, kan man i all fall ikke beskylde norske platekjøpere – og lyttere – for en noe innsnevret musikksmak.

Og årets store farsott kom fra Los Del Rio, som (heldigvis, vil noen si) aldri nådde toppen av de norske listene.

Fra sidelinjen kom også vel konstruerte Spice Girls, som viste at også jenter kunne være «boybands». Og midt inne i dette fikk vi altå leirbålstoner fra Kelly Family, dundrende rytmer fra Robert Miles og Mr. President – og av en eller annen grunn – et par-tre gitarbaserte kvinnelige navn. Som slett ikke skulle gjøre radioene så ille.

På albumfronten var det helt ko-ko, der årets mest solgte album kom fra D.D.E. og Arve Tellefsen. Med Celine Dions Falling into You i midten. Og alle husker jo selvsagt TV2-reklamerte Herbert von Karajan som solgte til to ganger platina. Eller?

Oppsummert kan 1996 sies å være året som pekte mot resten av 90-tallet, et slags mellomår som skulle være med å definere det resterende av tiåret. Det var det første året der man klart så at låter og album skilte lag, og det var en årgang som ikke minst gjenspeilet en variasjon i sjangre og navn man sjeldent hadde sett tidligere.

---

Topp 20 1996