Om det var det påtakende høstmørket som gjorde det, er usikkert – men kanskje ikke helt usannsynlig. Men i sum ble Faithless og deres innadvendte, og kanskje også litt vakre, Insomnia 1996s største låt på de norske listene.
Jo visst, andre låter hadde flere førsteplasser enn Faithless’ fire i løpet av året. Fugees ⟶ hadde seks. Kelly Family ⟶ hele åtte! Men i sum høye plasseringer og antall uker, slo ingen Faithless gjennom hele 1996.
Faithless var fra første stund en trio med Maxi Jazz (Maxwell Fraser, 1957-2022), Sister Bliss (Ayalah Deborah Bentovim, f. 1970) og Rollo Armstrong (Rowland Constantine O’Malley Armstrong, f. 1966). I alle musikalske landskap en unik trio med sine sprik i alder mellom medlemmene.
Det var Maxi Jazz som sammen med Sister Bliss frontet prosjektet, mens Rollo Armstrong stort sett var fraværende fra opptredener og scenekanten og jobbet fra studio. Som en ren produksjonsduo, ble også Faithless et gjennombrudd for Sister Bliss og Rollo som låtskrivere, remiksere og produsenter for en lang rekke andre navn i årene etter gjennombruddet i 1996.
Trioen møttes nokså tilfeldig i studio i 1995, og fant raskt en felles interesse i den elektroniske musikken. Den gryende trip-hopen skulle med det samme bli vesentlig i gruppens sound og utgivelser. Trip hop var enkelt fortalt en mer dansbar og komplisert utgave av de tradisjonelle hip hop-rytmene, men med flere såkalte underdeler og «ghost notes» som gjorde rytmene mer variable og anvendbare for bruk også i andre sjangre.
Faithless skulle også klare å overleve bølgen av nye navn på midten av 90-tallet, nettopp på grunn av deres gehør for noen unike kombinasjoner av det rytmikk og det melodiøse. De fikk og hadde noe unikt over seg, som svært få andre maktet å kombinere. I tillegg fremstod de live like godt som i studio, og ble et førende navn innen rave-bølgen som spesielt spredte deg om i London og Tyskland disse årene. Kanskje både på godt og vondt, vil noen si.
Med seg i studio hadde de også en annen kommende stjerne, Rollos søster Dido, som deltok både som låtskriver og som vokal på flere spor.
Insomnia var virkelig «insomnia», på flere måter. Den hadde denne følelsen av ikke få sove, å høre alt hva man ikke vil høre. Dette noe skremmende som gjør at man ikke sovner. Men tekst og melodi kunne like gjerne omfatte rave-festene, der man absolutt ikke skulle blunke igjen øynene. «I can’t get no sleep».
Den originale versjonen var på ni lange minutter, med adskillig sterkere fraser i tekstlinjene enn hva man kunne høre fra singlen og på radio. Det var kanskje – eller helt vel trolig – også opplagt at skandinavere flest ikke helt oppfattet det noe skjulte sparket mot selve festene i Londons beste og mest hippe vestkant-klubber.
For Faithless ble aldri virkelig populære utenfor Europa, der beholdt en stor popularitet spesielt i Skandinavia og hjemme i Storbritannia. Amerikanerne forstod ikke helt dette her, men for trioens del betød det trolig ikke så veldig mye. Etter Insomnia fortsatte Faithless med en god karriere gjennom mange år.
I 1998 fikk de nok en stor låt i God Is a DJ. Og i 2001 kom We Come 1. Men fra 1996 står fremdeles Insomnia igjen som en aldri så liten klassiker, i alle innen britisk musikkpresse.
FAITHLESS
Insomnia
(Maxi Jazz/Rollo/Sister Bliss)
1995 BMG Arista
Produsert av Rollo
Utgitt på albumet Reverence
