Fool’s Garden var en kort historie om nok et navn som fikk en ren landeplage av en låt. Og overså helt hvordan og hvorfor.
Bandet hadde blitt dannet i 1991 i Pforzheim: En by i Baden-Württemberg sørøst i Tyskland. Primus motorer var vokalist Peter Freudenthaler og gitarist Volker Hinkel, som frontet gruppen fra første stund. Besetningen varierte var fra en kvintett til sekstett gjennom 90-tallet, før det hele endte i fullstendig kaos.
Fool’s Garden spilte opprinnelig en slags pop-rock, etter hvert med inspirasjon fra britpopen. De debuterte med nokså hjemmeprodusert album i 1991, som visstnok ble opptrykket i fem hele eksemplarer. Men det vekket oppmerksomheten til det tyske selskapet Intercord.
Deres egentlig debut ble Once in a Blue Moon i 1993, som riktignok solgte mer enn fem eksemplarer. Men noe stort gjennombrudd det ikke. Noe oppmerksomhet vekket de imidlertid i Tyskland, da gruppen satset helt annerledes enn samtidige tyske navn.
Lemon Tree var deres andre single fra neste forsøk, Dish of the Day på tampen av 1995. Låten skulle i løpet av sommeren bli en ren farsott i store deler av Europa, og var nokså på sidelinjen mot det resterende av repertoaret fra bandet.
Som en slags underlig blanding av tysk ompa og schlager, nådde singlen toppen i en rekke land. Deriblant det meste av Mellom- og Nord-Europa. Og i Norge toppet den en hel måned i de første ukene av sommeren. Den holdt seg hele nitten uker bare på topp 10, og ble oppsummert en av årets aller største låter.
Låten var definitivt ingen kritikerfavoritt, noe som gikk både på produksjon og tekstlinjer. Den noe diffuse assosiasjonen (i alle fall på engelsk) av sitrontreet som noe bittert, ble av enkelte nesten latterliggjort. Men folk sang med og brydde seg særdeles lite om at ikke alt som ble sunget kanskje hang helt på greip.
Fool’s Garden fikk aldri siden noen låter som var i nærheten av Lemon Tree. De fikk ikke eneste hitlåt utenfor det tyske markedet, og selv der strandet kommende låter enormt langt nede på de offisielle tyske listene. Om de i det hele tatt kom inn dit.
Grunnen var ikke vanskelig å forstå, når man hørte bandets både daværende og kommende låter. Fool’s Garden valgte å holde på det gitarbaserte repertoaret, og innså kanskje ikke hvor forskjellig Lemon Tree stakk seg ut fra de andre låtene.
De holdt allikevel ut til utpå 2000-tallet, da gnistrende uenigheter både internt i bandet og med plateselskap – førte til store omrokkeringer på begge fronter.
Frontfigurene Freudenthaler og gitarist Hinkel satset deretter videre med ny besetning og på eget selskap, og har fortsatt like til i dag med begge deler.
Fool’s Garden og Lemon Tree ble en av de største døgnfluene på 90-tallet, men viste også en standhaftighet for aldri å gi opp. Den har vel med årene blitt en noe elsk-hat-låt, som man enten husker med sommerlig 1996-glede. Eller helst ikke vil vite noe av i det hele tatt.
FOOL’S GARDEN
Lemon Tree
(Peter Freudenthaler/Volker Hinkel)
1995 Intercord
Produsert av Fool’s Garden
Utgitt på albumet Dish of the Day
