Kentucky-baserte Joan Osborne skulle få en av 1996s mest seiglivede låter med One of Us. Men hun maktet aldri å nå helt til topps, eller la seg høre fra siden.
Sju uker på rad som en nummer to på Topp 20 er det allikevel, svært få andre navn i norsk listehistorie som har opplevd. For fra mars til mai maktet Joan nemlig aldri å hamle helt opp med topplåtene til henholdsvis Prodigy ⟶ og Robert Miles ⟶ .
Joan Elizabeth Osborne stammet fra Anchorage. Ikke Alaska-byen, men en liten utkant utenfor Louisville i Kentucky. Hun var en opprinnelig filmstudent i New York, som så sitt snitt til å tjene noen ekstra kroner på de mer folkelige klubbene i megabyen.
Allerede i tenårene etablerte hun sitt eget selskap i Womanly Hips, og søkte minst like mye inspirasjon fra 60-tallets folk-artister – som datidens fremadstormende gitarer.
Hun ble deretter raskt en populær artist i det nordøstlige hjørnet av USA, og rundt 1994 ble hun fanget opp av Mercury og produsenten Rick Chertoff – som straks så potensialet i Osborne gjennom en fremadstormende renessanse for både folk og country i Statene. Den såkalte roots-bølgen.
Helt sentrale i Osbornes første virkelige studioinnspillinger, ble herrene Eric Bazilian og Rob Hyman. Begge like sentrale i norgesvennene The Hooters. Og deres inspirasjon og «medlåtskriverskap» på Osbornes album Relish, var satt ikke så veldig langt unna hva Hooters selv hadde kommet med gjennom årene.
For å understreke både Osbornes tilknytning til selve røttene innen amerikansk folk og rock, valget trioen – og produsent Chertoff – å spille inn både One of Us og album på gamlemåten på godt, gammeldags bånd. Uten altfor mye knæsj og stas i studio i etterkant. Og det hele ga et nokså ekte uttrykk, der man selv i CD-ens gullalder – kunne høre båndsus gjemt bak gitarer og trommer.
One of Us ble en stor hit i store deler av verden gjennom våren 1996. Låten var skrevet av Bazilian nærmest som et bonuspor til hans egen soloutgivelse, men gjennom Osborne fikk utgivelsen et eget særpreg som sendte den høyt på listene. Introen, som var utelatt fra singleversjonen, var en sampling fra 1937s Heavenly Aeroplane.
Den ble 1996s lengstlevende single på de norske listene med sine 22 uker, selv om albumet i seg selv aldri maktet å selge noe stort.
Joan Osborne hørte vi deretter aldri noe til her til lands – eller i Europa for øvrig. Men hun maktet å etablere seg som et navn i USA, og ble et godt eksempel på at man kan overleve og livnære seg som artist – uten absolutt å nå listene til enhver tid.
Hun etablerte seg deretter, med stort hell, som en klubbartist. Ofte i samarbeid med andre navn. Og hun har like til i dag fortsatt med opptredener og konserter og utgivelser. Ti album har det kommet etter suksessen med One of Us i 1996, og hun har også virket som produsent for andre artister.
Gjennom karrieren har hun også noe ukjent fått hele åtte Grammy-nominasjoner.
Sett fra listenes perspektiv, kan man nok fint sette Joan Osborne opp som en solid døgnflue. Men hun er også et ypperlig bevis for at man kan holde en fin karriere gående, uten nødvendigvis å figurere seg selv som øverst og best.
JOAN OSBORNE (f. 1962)
One of Us
(Eric Bazilian)
1995 Blue Gorilla/Mercury
Produsert av Rick Chertoff
Utgitt på albumet Relish
