Fra Spania, via en solid rundtur i Miami, kom Los Del Rio med 1996s kanskje største elsk-eller-hat låt i Macarena. For ikke prate om årets store farsott.
Og bak det hele stod et par virkelige veteraner innen de mer urbane, spanske tradisjonene: Antonio Romero og Rafael Ruiz. Begge hadde startet som musikere da fedrene hadde gått bort, for å hjelpe mor og familier økonomisk. Det spanske nettverket var slett ikke slik vi her i Skandinavia var vant til.
Duoen var opprinnelig var vi kanskje kan kalle noen virkelige trubadurer. De opptrådde i årevis som Los Del Rio på spanske puber, utesteder – og på sedvanlige spanske stoltheter som de store tyrefekting-showene.
Hjemme i Spania var de slett ikke ukjente, og hadde servert hjemmepublikumet flere hits og låter gjennom årene. Da Macarena ble et fenomen, var Romero og Ruiz allerede veteraner – med tre tiår bak seg som musikere.
Låten hadde i sin opprinnelig form blitt utgitt i 1993, der tittelen – Macarena – egentlig var en omskriving av Magdalena. Som igjen var inspirert av et møte med danserinnen Patricia Cubillán i Venezula – som i alle årene etter har livnært seg på å være nettopp inspirasjonen til låten. Navnebyttet kom for øvrig til som en hyllest til Romeros egen datter, som nettopp het Macarena.
Versjonen som gjorde furore verden i løpet av sommeren og høsten 1996, ble satt i stand av trioen The Bayside Boys basert i Miami. Disse var en duo bestående av spanskættede Mike Triay and Carlos de Yarza, med vokal på engelsk av Carla Vanessa.
Remiksen skapte snart en domino-effekt både amerikanske og europeiske klubber og lister, og ble en av årets største virkelige storselgere – og landeplager.
Det var heller ikke uten kontroverser, da den spanske produksjonsduoen Fangoria raskt var ute ved å kreve rettigheter rundt versjonen. Der de hevdet at deres egen remiks fra 1993, nokså freidig var kopiert av de amerikanske produsentene.
Saken har versert i diverse rettsinstanser like til i dag, men Fangoria har aldri vunnet frem med sine krav. Og lite brydde duoen i Los Del Rio seg, heller ikke om suksessen, da de aldri forsøkte å skape noen som helst oppfølger – og valgte i stedet å «trubadere» seg videre. Slik som de alltid hadde gjort.
Men trolig fikk de mer enn godt nok råd til å forsørge både seg selv, mødre og familier.
Duoen har hjemme i Spania i etterkant fremstått som et usedvanlig jordnært par, og i stedet for å ha utnyttet suksessen rundt Macarena – har de i stedet slått ringt rundt de tradisjonelle impulsene som duoen i alle år har stått for.
Macarena fremstår vel i dag som en nokså ellevill farsott fra sommeren og høsten i 1996, men den ga også grobunn for en underlig aksept for ikke-engelske sommerlige låter i årene som kom siden.
Slikt sett var låten toneangivende for det resterende av tiåret. Selv om vel en del av oss ved juletider i 1996 kanskje gikk noe i veggene når Macarena sprang utover høyttalerne på dette årets julebord og andre vinterlige tilstelninger. Men slik var det vel med de fleste landeplager.
LOS DEL RIO
Macarena
(Antonio Romero/Rafael Ruiz)
1995 BMG RCA
Produsert av Los Del Rio
